Pusledraugmose
Crossocalyx hellerianus
Fuktige skudd på liggende død ved. De oppstigende smale skuddene med røde grokorn i toppen, er karakteristiske.
Pusledraugmose er en av våre små levermoser som har spesialisert seg på å leve livet på liggende dødved. For å effektivt forflytte seg fra en stokk til en annen, produserer den mengder med små grokorn som kan spres med dyr og fugler, og kanskje vind.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Toflika blad med spisse lober.
Cellene har små trigoner.
Grokornene er kantete til stjerneforma.
Liten olivengrønn til brun mose, skudd opp til 0,6 cm lange. Bladene er tverrstilt i to rader, toflika, innskjæring til omtrent 1/2 av lengden, svakt renneforma. Cellene er 15–24 µm, med jevnt fortykkede vegger med små til utydelige trigoner og fint ru kutikula. 2–3 oljelegemer per celle. Arten forekommer nesten alltid med spesialiserte grokornsskudd med reduserte blad, vinrøde grokorn, kanta og 1(–2) cella. Særbu, perianth avlangt sylindrisk, foldet i øvre del med sammensnørt og frynset munning. Sporofytter forekommer av og til.
Økologi
Pusledraugmose vokser først og fremst på liggende dødved på fuktige steder. Arten begunstiges av stabile fuktighetsforhold. Dette gjelder spesielt i østlige og nordlige deler av den norske utbredelsen. På fuktige lokaliteter på Vestlandet kan den vokse på bergvegger eller steinblokker under svakt overheng.
Utbredelse
Pusledraugmose er vanlig på Østlandet og i Trøndelag, men forekommer også på Vestlandet. Nordover blir den gradvis mer uvanlig, og de nordligste forekomstene er i Troms. Den har en sammenhengende sirkumboreal utbredelse.
Forvekslingsarter
Ingen forvekslingsarter.