Fjellgittermose
Cinclidium arcticum
Fuktige skudd med elliptiske blad som går ut i en kort spiss.
Fjellgittermose vokser gjerne i grunnlendt kildepåvirket rikmyr i fjellet, der den danner grønne til brune tuer, ofte sammen med myrgittermose. Fjellgittermose forekommer på Dovrefjell og i Troms og Finnmark. Habitatet anses å være i tilbakegang og den er med på rødlista.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Cellene i bladspissen er relativt korte.
Fjellgittermose danner gulgrønne til brune lave tuer. Stengelen er dekket av brune rhizoider, særlig i nedre del. Bladene er elliptisk ovale med en kort spiss. Cellene i bladspissen er korte. Bladet er ± plant og har en tydelig bladlist og en kraftig nerve som stopper i bladspissen. Bladcellene er sekskantede og 15–35 µm brede. Arten er særbu og sporofytter er ikke vanlig. Sporofytten har et hengende, ovalt sporehuset på en inntil 4 cm lang stilk.
Fjellgittermose kan forveksles med myrgittermose når den vokser i fjellet, men myrgittermose har lange celler i bladspissen.
Blad ovalt elliptiske og går ut i en kort spiss.
Økologi
Fjellgittermose vokser gjerne i grunnlendt kildepåvirket rikmyr i fjellet, der den danner grønne til brune tuer, ofte sammen med myrgittermose. Den kan også vokse sammen med andre rikmyrsarter langs bekker. Arten forekommer vanligst i arktiske områder. På fastlandet finner vi de fleste populasjonene i lavalpin og mellomalpin sone, men den går ned i nordboreal sone, spesielt langs elver og bekker.
Utbredelse
Fjellgittermose har i hovedsak en sirkumarktisk utbredelse og er vanlig på Svalbard. Arten har spredte forekomster i den skandinaviske fjellkjeden sør til Dovrefjell.
