Ynglehårstjerne
Syntrichia papillosa
Denne arten kjennetegnes av rikelig forekommende grokorn som sitter på oversiden av bladnerven. Arten har en kort bladspiss og vokser på bark av rikbarkstrær, hovedsakelig i åpne og halvåpne parker og alléer. Utbredelsen er begrenset til kystnære strøk fra Østfold til Hordaland, med et klart tyngdepunkt i Rogaland.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Grokorn er kun kjent hos to av våre Syntrichia-arter.
Ynglehårstjerne vokser i opp til 1 cm høye tuer på trestammer. Den har som andre arter i slekta tungeformete blad, men de skiller seg fra de andre artene på at bladkantene er tydelig innbøyde. Dette er ofte så markert at bladene ser triangulære ut. Bladene har en markert, men ikke særlig lang, fargeløs spiss. Langs nervens overside sitter ofte store mengder med flercellige grokorn. Arten har kun vegetativ spredning i Norge, og det bare hunnplanter som er funnet i Europa.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Bladene har en kort men tydelig hårspiss og grokorn dannes langs nerven i bladets øvre del. Lengst til høyre: blad med grokorn mot bladspissen.
Økologi
Arten vokser på stammer av eldre edelløvtrær, hovedsakelig ask, alm, spisslønn og platanlønn i parker og andre åpne til halvåpne løvskogsmiljøer. Den foretrekker et oseanisk klima.
Utbredelse
Ynglehårstjerne forekommer langs kysten fra Østfold til Hordaland, men er for det meste ganske sjelden. Unntaket er Rogaland der arten særlig i Stavangerområdet forekommer til dels vanlig i parkmiljøer. Arten har videre en vid utbredelse både på den sydlige og nordlige halvkule.
Forvekslingsarter
Arten har ingen forvekslingsarter.