Stellerand
Polysticta stelleri
Stellerand er en artktisk andeart som i Norge opptrer vanligst i Varangerfjorden i vinterhalvåret.
Stelleranda er en liten arktisk andeart som hekker på den russiske tundraen og som har Varangerfjorden som det eneste regulære overvintringsområdet i Norge.
Kjennetegn
Hannen kjennes lett på sin fargerike fjærdrakt. Hunnen er jevnt brun over det hele.
Stelleranda er på størrelse med havelle. Hannen er lett kjennelig på den rustrøde undersiden (bryst og kroppssider) og det hvite hodet med en kort, lysegrønn nakketopp, svart øyeflekk og blåsvart strupe og halsring. Ryggen er svart, og et hvitt felt på fremvingen er godt synlig i flukt. Hunnen er mørkebrun med mørkeblått vingespeil forsynt med hvite kanter foran og bak. Den er meget lik hunnen hos ærfugl, men nebb og hodeform er helt annerledes. Den har et bredt nebb som er forholdsvis flattrykt. I sommerdrakt er hannen lik hunnen, men er noe lysere på siden. Ungfuglene ligner hunnen det første året. Etter det første året får unge hanner en fjærdrakt som har noen av trekkene til de voksne hannene. De blir fullt utfargede når de er to år.
Biologi
Forplantningsbiologien er lite kjent. Reiret legges skjult i vegetasjonen nær kanten av ferskvann. Hunnen legger 6–8 egg. Rugetiden er ukjent. Hunnen passer ungene til de er flygedyktige.
Stelleranda spiser krepsdyr, snegler og skjell.
Utbredelse
Stelleranda hekker langs den Russiske tundraen fra sentrale deler og østover til Beringstredet i Stillehavet.
Bestandsstatus
Verdensbestanden ble sent på 1990-tallet antatt å ligge på ca. 220 000 individer, en nedgang fra 400 000–500 000 individer på 1960-tallet.
Bestanden som overvintrer i Europa ble anslått å ligge på 30 000 og 50 000 individer i 1990–1995, hvorav ca. 15 000 av disse overvintret i Norge, hovedsakelig i Varangerfjorden.
Forvekslingsarter
Stellerandhannene er så karakteristiske at de neppe kan forveksles med andre marine dykkender. Hunnene kan minne om små ærfugl eller praktærfuglhunner, men størrelsesforskjellen mellom disse gjør at mulighetene for forveksling er små.
Kilder
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Zydelis R, Lorentsen SH, Fox AD, Kuresoo A, Krasnov Y, Goryaev Y, Bustnes JO, Hario M, Nilsson L og Stipniece A. (2006). recent changes in the status of Steller’s Eider Polysticta stelleri wintering in Europe: a decline or redistribution? Bird Conservation International 16: 217-236.