Havelle
Clangula hyemalis
Havella, med sin karakteristiske lange stjert, er en karakterart for fjellet i hekketiden og marine områder i vinterhalvåret. Dette er en hannfugl i vinterdrakt.
Havella er en liten dykkand som hekker i ferskvann, men overvintrer i saltvann. Hannen har en karakteristisk lang stjert.
Kjennetegn
Havella er en ganske liten dykkand. Den har et avrundet hode og et relativt kort nebb. Arten har en typisk hekkedrakt og en like typisk vinterdrakt. I hekkedrakten har begge kjønnene en brun rygg og hvit underside. Hannen har et mørkt brystparti, hals og bakhode med et sjokoladebrunt parti i fremre del av kinnet. Hannen har en lang og tynn stjert som ofte stikker opp av vannet. Hunnen har et brunspraglet brystparti som går over i et lysere halsparti og et brunt hode med en mørkebrun kinnflekk som går litt ned på halsen. I vinterdrakten har hunnene mye av de samme karaktertrekkene som om sommeren, men hode og brystparti er mye lysere. Hannenes vinterdrakt er totalt forskjellig fra sommerdrakten. Om vinteren er hannenes fjærdrakt overveiende grå, hvit og brun. Ryggsiden er brun med gråe partier, mens bryst og hals er hvite. Den har fremdeles det sjokoladebrune partiet i kinnet, men det går over i et mørkebrunt til svart parti bakover mot nakken. Hannens lange stjert er karakteristisk også når den er i vinterdrakten. På grunn av at fjærdraktene varierer så mye mellom årstidene, kan en ofte treffe fugler av begge kjønn som har en drakt i mellomstadiet mellom sommer- og vinterdrakt. Ungfuglene har en fjærdrakt som ligner hunnenes. En voksen havelle veier 600–900 gram.
Bildet viser en havelle hunn i vinterdrakt.
Biologi
Havelle hann i hekkedrakt.
Havelle oppholder seg i marine områder gjennom vinteren, men trekker om våren opp i fjellområdene der den hekker ved ferskvann
Reiret, som ofte legges inntil eller under en busk ikke langt fra vannkanten, lages av gress og planterester og fores med dun. Hunnen legger 6–9 egg som ruges av henne i 24–29 dager. Så snart eggene er lagt forlater hannen henne. Ungene forlater reiret straks etter at de er klekket og forflytter seg sammen hunnen til nærmeste vann der de passes av henne til de er flygedyktige etter 35–40 dager. I denne perioden finner de stort sett maten selv.
Havella spiser hovedsakelig virvelløse dyr som muslinger, krepsdyr og ulike insektlarver. De kan også ta fisk.
I hekketiden skifter hannene til en mye mørkere fjærdrakt enn i vinterhalvåret.
Utbredelse
Havella er en sirkumpolar art som hekker i alpine og polare områder. I Norge hekker den fra Hardangervidda nordover til Finnmark, samt på Svalbard.
Bestandsstatus
Hekkebestanden for det norske fastlandet ble i 2015 antatt å være 3000–7000 par, mens den for Svalbard ligger på 500–1000 par.
Bestanden som overvintrer i Skandinavia har sannsynligvis avtatt ganske kraftig.
Forvekslingsarter
Selv om arten har en varierende fjærdrakt, er den såpass karakteristisk at den er vanskelig å forveksle med andre arter. Dette gjelder spesielt hannene. Hunnen kan være snarlik toppand hunn, men har lys buk og lysere partier på hals og kinn som skiller den fra toppandhunnen.
Kilder
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Kilpi M, Lorentsen SH, Petersen IK og Einarsson A (2015). Trends and drivers of change in diving ducks. Tema Nord 2015: 516. 56pp.
Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.