Stormsvalen kjennes fra havsvalen på de gråhvite båndene på oversiden av vingen og sin kløftede stjert.

Stormsvale er den nest minste stormfuglen i Norge. Hvis man befinner seg langt til havs, kan man se den dansende med sin flaggermusaktige flukt over bølgene.

Kjennetegn

Stormsvale er en svartaktig fugl. Den er med sine 18–21 cm noe større enn havsvale. Den har en kløftet stjert, og på nært hold kan man se at den hvite overgumpen har ei grå midtlinje. Overflaten av vingene er mørkere ytterst enn innerst og har et lysebrunt bånd på tvers over indre deler av vingen. Den har en meget karakteristisk flaggermuslignende flukt som stadig veksler i hastighet og retning. Den følger ikke fartøyer. Det er ingen forskjeller mellom hann og hunn, og ungfuglene ligner de voksne, men enkelte individer kan ha lysere fjærtipper enn de voksne fuglene. En voksen stormsvale veier 40–50 gram.

Biologi

Stormsvalene hekker i kolonier på øyer langt fra fastlandet.

Reiret til stormsvalene er et hull i bakken som hos noen par ikke fores med noe materiale, men som hos andre inneholder betydelig mengder gress og blader. Den hekker i hulrom, under steiner, i ur eller i en forlatt lundehule. Arten starter ikke hekkesesongen før på ettersommeren, når kveldene begynner å bli mørke. Eggleggingen starter derfor ikke før i august/september. Hunnen legger kun ett egg som ruges av begge foreldrene i ca. 40 døgn. Ungen fores av begge foreldrene til den er 60–70 dager gammel. På grunn av den sene oppstarten av hekkesesongen forlater ungene gjerne ikke reiret før i november/desember. Ungene finner maten på egen hånd etter at de har forlatt reiret.

Den lever av små planktoniske organismer som den plukker fra overflata, som små krepsdyr, vingesnegler, bittesmå blekkspruter og lignende.

Stormsvalen flyr ofte lavt over vannflaten når den er på søking etter mat. 

Utbredelse

Stormsvalen har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule og finnes både i Atlanterhavet og Stillehavet. I Atlanterhavet finnes de største forekomstene i vest.

I Norge er den kun påvist hekkende på Røst, men er observert i hekketiden på flere andre lokaliteter langs kysten.

Bestandsstatus

Hekkebestanden i Nord-Atlanteren ble beregnet til ca. 5 millioner par rundt år 2000, hvorav 10 000–100 000 par hekker i Øst-Atlanteren. Den norske hekkebestanden ble beregnet til under 1000 par i 2015.

Forvekslingsarter

Stormsvalen er noe større enn havsvale og skiller seg fra denne på en kløftet stjert. Den er også noe mørkere ytterst på oversiden av vingen og har et lysebrunt tverrgående bånd over vingen.

Kilder

Anker-Nilssen T, Barrett RT, Lorentsen SH, Strøm H, Bustnes JO, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK og Systad GH (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014.  – SEAPOP, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.

Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.

Mitchell PI, Newton SF, Ratcliffe N og Dunn TE (2004). Seabird populations of Britain and Ireland. Results of the Seabird 2000 census (1998-2002). T & AD Poyser, London. 511s.