Lapptorvmose
Sphagnum subfulvum subsp. subfulvum
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Lapptorvmose sammen med vortetorvmose S. papillosum (pa)
Lapptorvmosen ble først bekrevet fra Sverige i 1944 og er vanlig i svensk Lappland. Hodene er lyst brunoransje til ferskenfarget, og skuddene har en karakteristisk metallglans når de er halvtørre.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter (fastlandet)
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd små til middelstore, tettstilte, oftest i matter og lave puter; i halvfuktig og tørr tilstand ofte med tydelig blyglans. Hoder varierende gulbrune/lysbrune til mørkbrune, ofte med noe lysere yttergreinspisser, noe til utydelig hvelvede, oftest noe 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner nokså rette og butte. Greinknipper med 2 utstående og 1–2 lysere, spedere, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner forholdvsis rette til noe bueaktig nedoverrettede i øvre del, oftest tydelig grovere et stykke ned på skuddet. Greinstengel lysbrun i nedre del, ikke synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Greinblad ikke-rekkestilte, bredt egg–lansettformede, nokså rette; i sentrum av hodet på tørt materiale ikke markert innrullede med tilnærmet rette spisser (lupe!). Stengel lyst til mørkt brun. Stengelblad bredt trekantet–tungeformede; bladspiss bredt tilspisset, sjelden med innbøyde kanter. Monoik. N = 19. Sporehus vanlige. Antheridiale greinspisser om høsten utydelig differensierte. Sporemasse gulbrun/gyllenbrun.
Morfologisk variasjon
Hodefarge varierer fra grønnaktig lysbrun på skyggefulle voksesteder til markert brun på godt soleksponerte steder, og stengel tilsvarende fra lysbrun til mørkbrun. Hoder på sensommeren/høsten (særlig etter nattefrost) ofte med svakt rosa islett i brunfargen.
Voksested
Fastlandet: VåS: Geogen; myrflate, åpen myrkant. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. (Intermediær kildemyr).
Utbredelse
Gruppe: Svakt nordlig/nordøstlig Fastlandet: (BoNe), SøBo→NoBo, (?LaAl); (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vid utbredelse gjennom store deler av landet i MeBo→NoB. Sjelden i BoNe og StOs. Kjent nordgrense Fi: Vadsø, NoBo/OsKo. Østlandet kjent SØ til Øf: Rakkestad, SøBo/KlOs, SV til Bu: Nome, SøBo/KlOs og Te: Drangedal, MeBo/KlOs. Sørlandet sjelden S til AA: Austre Moland, BoNe/KlOs. Vestlandet sjelden Ro: Hjelmeland MeBo/StOs, Ho: Voss, MeBo/KlOs, SF: Luster, MeBo/SvOs. MR: Sykkylven, MeBo/SvOs, Surnadal og Rindal, MeBo→NoBo/KlOs.
Kommentarer
Sammen med rusttorvmose Sphagnum fuscum den eneste vanlige myrarten med små (til mellomstore) brune hoder og stengelblad oppoverettede. Herbariemateriale tidligere bestemt til lapptorvmose fra lavlandet på Vestlandet har vist seg stort sett å tilhøre bruntorvmose S. subnitens subsp. ferrugineum, med få sikre funn av lapptorvmose i StOs.
Lapptorvmose sammen med vortetorvmose S. papillosum (pa) og blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens (sus)
Forvekslingsarter (fastlandet)
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Sammen med blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens (sus).
Blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens: Skudd- og hodestruktur nokså lik som hos lapptorvmose. Ulik gjennom skudd/hoder med tydelig innslag av rødt/purpurrosa. Stengelblad mer smalt trekantet–tungeformede og mer innrullet i kantene mot spissen. Greinbladspisser i sentrum av hodet på tørt materiale smalt innrullede og tydelig utoverbøyde.
Bruntorvmose S. subnitens subsp. ferrugineum: Skudd/hoder med nokså lik farge. Ulik gjennom smalt innrullede og tydelig utoverbøyde greinbladspisser i sentrum av hodet på tørt materiale. Krever mikroskopering for sikker bestemmelse.
Rusttorvmose S. fuscum: Hoder nokså lik i brunfarge. Skudd/hoder spedere med mørkere brunfarge. Stengelblad mer tungeformede og avrundede i spissen. Utstående greiner mer tilspissede og oftest med tydelig kvitfargede spisser. Primært tueart på nedbørmyr og kalkfattig jordvannsmyr, overlapper sjelden med lapptorvmose.
Putetorvmose S. beothuk: Hoder mer mørkbrune og hvelvede. Stengelblad nokså like, men mer butt tilspissede. Primært tueart på nedbørmyr.
Rødtorvmose S. rubellum, lysbrun morf: Kan ligne gjennom lysbrune hoder, men har lysrød/ rosa stengel. Vokser på nedbørmyr og kalkfattig jordvannsmyr, overlapper ikke med lapptorvmose.
På Svalbard kan polartorvmose S. arcticum og frosttorvmose S. olafii ligne på lapptorvmose; se disse.
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Lapptorvmose Sphagnum subfulvum subsp. subfulvum. www.artsdatabanken.no/Pages/186565. Nedlastet <dag/måned/år>