Litorvmosen er i Europa bare funnet i Norge, med tyngdepunkt i luftfuktige, midtnorske barskoger. Hodefargen varierer fra grønn til teglsteinsfarget.
Innhold
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd små til mellomstore, i vide, løse matter med godt synlige enkeltskudd, med eller uten innblanding av andre torvmoser. Hoder varierende rent mørkgrønne til ensfarget rødbrune til brune, oftest dominerende grønne med varierende innslag av rødbrunt–brunt, oftest tydelig 5-delte, flate til noe fatformede. Toppknopp synlig, jevnlange med innergreinene. Hodegreiner rette. Greinknipper mange til fleste med 3 utstående greiner, og oftest 1 spedere, stengeltilliggende til noe sprikende hengegrein. Utstående greiner ± rett utstående til skrått oppoverrettede. Greinstengel lys til svakt rødbrun i nedre del. Greinblad ikke-rekkestilte, rette, smalt egg–lansettformede. Stengel lys, noen ganger med tydelig innslag av rødbrune partier. Stengelblad bredt rektangulære til spatelformet– rektangulære; bladspiss bredt avrundet/avkuttet og frynset over det meste av bredden; ved bladgrunnen ofte med tydelig felt med store hyalinceller (lupe!). N = 19. Polyoik. Dominerende monoik, men enkelte ganger med tokjønnede, sporehusbærende planter i blanding med rene hannplanter. Sporehus svært vanlige. Sporemasse gulbrun.
Morfologisk variasjon
Hoder på skyggefulle voksesteder ofte rent grønne, med unntak av rødbrune– brune antheridiale greinspisser om høsten. Med økende soleksponering økt innslag av rødbrunt, og på godt soleksponerte voksesteder, f.eks. sørvendte bergvegger, hoder oftest ensfarget rødbrune til brune.
Noen ganger finner en rene hannskudd, her med mange antheridiale greiner.
Voksested
Fastlandet: VåS: (Geogen; åpen myrkant, myrskog). Jordvannsindikator. Uvanlig på myr, mangler på nedbørmyr. FaS: Småbregnefuktskog. Blåbærfuktskog. (Kalkfattig kystfukthei). Kalkfattig og intermediært fuktberg. Vanligst i bratte nord- og vestvendte granskoger og ovenforliggende berg/bergvegger, men også på flat skogsmark. Noen ganger langs vestkysten i bjørkeskog.
Utbredelse
Gruppe: Midtnorsk vestlig. Fastlandet: (BoNe) SøBo→MeBo; (StOs)→KlOs→ (SvOs), (sj. SvKo). Hovedutbredelsen ligger i Midt-Norge. Spredde funn på Vestlandet S til SF, og nordover inn i sørlige No. På Østlandet funnet i He: Tynset og Trysil, MeBo/SvKo. Synes å mangle i fuktige granskoger på Sørlandet, og er sjelden eller kanskje helt fraværende fra det meste av Østlandet. Kan være oversett. Er ikke med sikkerhet funnet i NoBo.
Kommentarer
Beskrevet med grunnlag i norsk materiale (Flatberg 1993b). Arten er i Europa bare kjent fra Norge, men kan være oversett. Ellers kjent fra fuktige barskoger i østlige og vestlige Kanada, fra Stillehavskysten i Alaska og Øst- Asia. Yunnan i Kina. Det isolerte funnstedet i He: Trysil i MeBo/SvKo er interessant. Voksestedet er en fuktig granskog i en dødisgrop omgitt av lavfuruskog. Vokser her sammen med den svakt vestlige lyngtorvmose Sphagnum quinquefarium. Litorvmose og lyngtorvmose er de eneste av de norske artene i seksjon Acutifolia som har vanlig forekomst av tre utstående greiner i knippene.
Overhengsmatte på bergvegg av litorvmose Sphagnum rubiginosum med 25–30 cm lange skudd, som er et resultat av 5–6 års
vekst. Lokalitet: Sør-Trøndelag, Klæbu. Oktober 2013.
Forvekslingsarter
Grantorvmose S. girgensohnii: Hoder like litorvmose i utforming og ofte også i farge. Stengelblad nokså like. Ulik gjennom oftest helt grønne hoder uten rødbrunt, alle eller de fleste greinknipper med to utstående greiner, mer bredt egg–lansettformede greinblad. Dioik og mindre vanlig med sporehus.
Frynsetorvmose S. fimbriatum: Hoder nokså like i utforming og ofte også i farge, men uten rødbrunt. Toppknopp mer tydelig. Stengelblad bredt spatelformede og tydelig frynsete også langs sidekantene. Greinknipper oftest med to utstående greiner.
Tvaretorvmose S. russowii: Hoder lik i utforming, og i skygge også i farge. Ulik gjennom normalt mer markert røde hoder uten brunt, greinknipper med to utstående greiner, bredere egg– lansettformede greinblad, og mer tungeformede stengelblad med butt og mindre tydelig frynset spiss. Dioik, men nokså vanlig med sporehus.
Lyngtorvmose S. quinquefarium: Lik gjennom tilnærmet samme hodefarge, greinknipper med vanlig forekomst av 3 utstående greiner, gjennom monoik kjønnsstatus og vanlig forekomst av sporehus. Ulik gjennom tydelig hvelvede, utydelig 5-delte hoder med mer utydelig toppknopp, mer tydelig rødfarge og mindre brunt. Greinblad rekkestilte, og stengelblad kort trekantet til trekantet– tungeformede, bredt tilspissede og uten tydelig frynsing.
Sammen med forvekslingsartene grantorvmose S. girgensohnii (gi) og tvaretorvmose S. russowii (ru)
