Tundratorvmosen danner vakre, grønne matter og puter i arktiske strøk. Arten ble nybeskrevet fra Svalbard.
Innhold
Hoder med bredt konisk toppknopp omgitt av flate innergreiner.
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd små til mellomstore, i tette matter og puter av varierende størrelse. Hoder oftest grønne til gulgrønne, flate til skålformede og utydelig 5-delte. Toppknopp synlig, bredt konisk, omgitt av flate innergreiner. Yttergreiner rette, buttspisse. Greinknipper av oftest 2 utstående greiner og 2–3(–4), tynne, bleke og stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner sylindriske, butt tilspissede, oftest skrått oppoverrettede. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte, rette, bredt eggformede med avkuttet og tydelig tannet spiss (lupe mot lyset!). Stengel gulgrønn til lyst gulbrun. Stengelblad kort tungeformede–rektangulære til rektangulære, slappe og varierende orientert i forhold til stengelen, oftest kortere enn greinbladene; bladspiss bredt avrundet og småtannet. N = 19. Kjønnet status ukjent, ikke funnet med kjønnsorganer og sporehus.
Morfologisk variasjon
Hodefarge varierer. Hoder hos matteplanter grønne til gulgrønne, hos puteplanter gjerne gulbrune til noen ganger lysbrune. Voksested Svalbard: VåS: (Intermediær permafrost-våtmark). FaS: Kalkfattig frostmark, flat til noe hellende.
Utbredelse
Gruppe: Sterkt nordlig/nordøstlig. Svalbard, Spitsbergen: MeArTu; OsKo. Spredd i fjordstrøkene i Isfjorden og Van Mijenfjorden.
Kommentarer
Arten beskrevet på grunnlag av materiale fra Svalbard (Flatberg 1994). Tidligere forvekslet med beitetorvmose Sphagnum teres, men tundratorvmose mer vanlig enn denne på Spitsbergen. Arten senere funnet flere steder i arktiske områder (Vest-Grønland, Kanada, Alaska, nordøstlige Sibir og Mongolia). I arktisk Alaska og Kanada og østlige Sibir vokser en nærstående art, S. mirum (Flatberg & Thingsgaard 2003), med dominerende grønne, gulgrønne til gulbrune hoder, men toppknopp omgitt av sylindriske, ikke flate kortgreiner. Greinblad smalt tilspissede og bare utydelig tannete. Forekomster på Svalbard og sørarktiske områder i Finnmark kan ikke utelukkes.
Pute i frostmark på Spitsbergen, Svalbard.
Stengelblad til venstre, greinblad til høyre med avkuttet, tannet spiss.Greinblad noe lengre enn stengelblad.
Forvekslingsarter
Beitetorvmose S. teres: Hoder mer markert brunfargede enn hos tundratorvmose, toppknopp smalere og omgitt av sylindriske (ikke flate) kortgreiner. Greinblad mer smalt tilspissede i øvre del uten tydelige tenner. Stengelblad mer jevnlange med greinbladene.
Fjelltorvmose S. aongstroemii (underslekt Acutifolia): Lik gjennom ofte samme grønne hode- og skuddfarge, og greinblad med bredt avkuttet og tydelig tannet spiss. Ulik gjennom hoder med utydelig til skjult toppknopp, og greinblad mer bredt elliptisk–eggformede.
Sammen med den mer brunfargede beitetorvmose Sphagnum teres (te)
