Reproduksjon
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Opphav
-
http://viltkamera.nina.no/
- Lisens
-
CC BY 4.0
Bjørneungene kan holde seg sammen med mora fra ett til fire år. I løpet av denne tiden må ungene lære seg å jakte og finne mat.
Filliste
-
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Opphav
-
http://viltkamera.nina.no/
- Lisens
-
CC BY 4.0
- Opphav
- John Linnell
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 4.0
En gammel maurtue, eller nedfallstrær der røttene er delvis dradd opp, er et vanlig utgangspunkt for hi. Bjørnen graver seg inn til det blir et passe stort hulrom. I områder med lett jord kan dyrene grave seg inn i bakken nær sagt hvor som helst, og i enkelte tilfeller lager de bare en seng av bar og lyng og lar seg snø ned på mer eller mindre åpen mark.
Filliste
-
- Opphav
- John Linnell
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 4.0
- Opphav
- Tore Solstad
- Utgiver
- Statens naturoppsyn
- Lisens
-
CC BY 4.0
Filliste
-
- Opphav
- Tore Solstad
- Utgiver
- Statens naturoppsyn
- Lisens
-
CC BY 4.0
For å overleve vinteren sparer bjørnen energi ved å sove seg gjennom de kaldeste månedene. I hiet senker bjørnen kroppstemperaturen med fire-fem grader til ca. 33 grader. Da senkes hjertefrekvensen, produksjonen av urin opphører og fordøyelsesfunksjonen stopper. På tross av dette mister dyrene mye vekt. I snitt blir bamsene og binnene henholdsvis 22 og 40 prosent lettere. Vanligvis ligger brunbjørn i hiet fra oktober til april, men det varierer. Undersøkelser fra Sverige viser at bjørn nord i landet ligger i vinterdvale en måned lengre enn sine artsfrender i sør. Et stort lager av underhudsfett gjør også at en bjørn går seint i hi og kommer tidlig ut om våren. Slik blir også perioden med næringsopptak forlenget. Binner med unger og drektige binner går tidligere i hi enn bamsene.
En gammel maurtue er et vanlig utgangspunkt for hi. Det samme er nedfallstrær der røttene er delvis dradd opp. Bjørnen graver seg innunder rota eller tua til det blir et passe stort hulrom. Så drar den tørt gress, mose og lyng inn som underlag. Hiplassen kan imidlertid variere en god del. I områder med lett jord kan dyrene grave seg inn i bakken nær sagt hvor som helst, og i enkelte tilfeller lager de bare en seng av bar og lyng og lar seg snø ned på mer eller mindre åpen mark. Eldre bjørner er mer omhyggelig med valg av hi enn yngre, så antagelig er det snakk om en læringsprosess. Det er ikke alltid like lett for bjørnen å slå seg til ro i hiet. Undersøkelser fra Sverige viste at én av ti bjørner forlot hiet fordi de hadde blitt forstyrret av mennesker. Disse individene mistet mye energi, og faren for at drektige binner aborterte ble tidoblet.
Brunbjørn blir kjønnsmoden ved tre- til syvårsalderen. Tidspunktet varierer med blant annet næringstilgang. Selv om hun kanskje har fått kull før, er en binne i Skandinavia vanligvis 6 år når hun første gang klarer å få en unge til å overleve det første året. Paringstiden er fra mai til juli, og da kan dyrene streife langt for å finne en partner. Binna og bamsen holder ofte sammen i to til fire uker når de har funnet sammen, men noen ganger betraktelig kortere. Brunbjørn har forlenget drektighet – også kalt forsinket innplanting. Dette betyr at det befruktete egget fester seg i livmora, slik at fosterutviklingen starter, først når binna har lagt seg til ro for vinteren. Den aktive drektighetsperioden er bare på seks til åtte uker, noe som betyr at ungene blir født mens binna enda ligger i hi i januar-februar. En binne som ikke har nok fettreserver til både seg selv og ungene vil imidlertid abortere. Ressurstilgangen begrenser på denne måten tilveksten til bestanden.
En binne får vanligvis to til tre unger, men kan få opptil fire. Ungene blir født med flere dagers mellomrom. Nyfødt veier de mellom 300 og 600 gram og måler 25 cm. I tillegg er de nærmest hårløse, blinde og uten tenner. Etter fire til fem uker åpner de øynene. Fram til våren lever de utelukkende på morsmelk, men når de blir 7-9 kg er de stand til å følge mora og ta til seg fast føde. Når de er 3 måneder veier de om lag 15 kilo og har fullt utviklede melketenner. Binnene har melk i to og et halvt år, og ungene kan holde seg sammen med mora i opptil fire år. Dette varierer med næringstilgang og breddegrad, og i sørlige deler av utbredelsesområdet kan ungene forlate mora allerede etter ett år. Tiden sammen med mora er imidlertid svært viktig, ettersom ungene må lære å jakte og finne mat. De må også lære seg å unngå voksne hannbjørner, som gjerne dreper unger de ikke er sikre på farskapet til. Vanligvis gjør de dette for at binnene skal komme i brunst, men dårlig tilgang på mat kan også ligge bak. I Skandinavia går det i snitt 2,5 år mellom hver fødsel der ungene blir over ett år. Når binnen har passert 20 år kommer de i en slags overgangsalder, som gjør at sannsynligheten for å få unger synker betraktelig.