Levevis
- Opphav
- Per Harald Olsen
- Lisens
-
CC BY-SA 4.0
Bortsett fra i paringstida lever brunbjørnen alene innenfor faste territorier og aktivitetsområder.
Filliste
-
- Opphav
- Per Harald Olsen
- Lisens
-
CC BY-SA 4.0
- Opphav
- John Linnell
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 4.0
Brunbjørnen spiser både kjøtt og plantekost. Elg- og reinkalver er et ettertraktet bytte mange steder.
Filliste
-
- Opphav
- John Linnell
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 4.0
- Opphav
- Tore Solstad
- Utgiver
- Statens naturoppsyn
- Lisens
-
CC BY 4.0
Gjørmebad.
Filliste
-
- Opphav
- Tore Solstad
- Utgiver
- Statens naturoppsyn
- Lisens
-
CC BY 4.0
- Opphav
- Tore Solstad
- Utgiver
- Statens naturoppsyn
- Lisens
-
CC BY 4.0
Bjørneskit varierer i utseende, alt etter hva bjørnen har spist. Denne bjørnen har åpenbart spist bær.
Filliste
-
- Opphav
- Tore Solstad
- Utgiver
- Statens naturoppsyn
- Lisens
-
CC BY 4.0
Bortsett fra i paringsperioden lever brunbjørn alene innenfor faste territorier og aktivitetsområder. Det kan være stor overlapp mellom hjemmeområdene, siden brunbjørn ikke nødvendigvis forsvarer grensene. Størrelsen på hjemmeområdet varierer mye, men i Skandinavia har binnene i snitt et kjerneområde på 400-500 kvadratkilometer mens bamsenes område er på 1400-1500 kvadratkilometer. Binner med unger har mindre områder. Bamser som lever i utkanten av utbredelsesområdet kan ha hjemmeområder på opptil 28 000 kvadratkilometer, siden de må vandre svært langt for å finne make. I realiteten kan derfor en bamse i den skandinaviske bjørnestammen dukke opp nær sagt hvor som helst i Norge eller Sverige.
Brunbjørn kommuniserer med hverandre med både kroppsspråk, lyder og lukt. Territoriet markeres med å bite og klore på trær. Dyrene etterlater dessuten luktstoffer ved å rulle seg på marka eller gni seg mot trærne, men det er også viktig med lukt fra urin og ekskrementer. Luktesansen står særlig sentralt når brunbjørn skal finne make, og bamser er særlig følsomme for lukta av brunstige binner. De holder dessuten oversikt over hvor andre hannbjørner er gjennom lukt, slik at de unngår unødige konfrontasjoner. For en binne med unger er det også viktig å unngå bamser, siden de godt kan ta livet av ungene.
Bjørn besitter et stort lydrepertoar, selv om de vanligvis er stille. Arten er kjent for å brumme, men de andre lydene er ikke så lette å beskrive. Når binna kaller på ungene kan de svare med å klynke, skrike eller bjeffe. Hvis en unge blir skremt utstøter de et høyt vræl, og mora responderer ofte da med lave bjeff. En aggressiv bjørn reiser seg på bakbeina og knurrer med blottede tenner. Den vanligste grunnen til at en bjørn står på to bein er imidlertid å få bedre oversikt og lettere oppfatte lukt, slik at den oppdager eventuelle farer.
Brunbjørnen spiser både kjøtt og plantekost. Vegetabilsk kost er likevel viktigst, særlig om høsten. Blåbær og krekling er rike på karbohydrater, noe som er nyttig når dyrene bygger opp et lager av underhudsfett. Bjørn er imidlertid også glad i både rognebær, tyttebær, turt og kvann. Når dyrene kommer ut av hiet om våren har de stort behov for proteiner for å bygge opp muskelmassen, og da spiser de alt fra ferske spirer til maur. Maur er rik på både fett og protein og bjørnen kan fortære store mengder maur gjennom sommerhalvåret. Ellers er sau på utmarksbeite et lett bytte for bjørnen. Elg- og reinkalver er også et ettertraktet bytte mange steder. Bjørn kan også ta til takke med åtsler og søppel, og sistnevnte blir et problem dersom enkeltindivider venner seg til å komme nær bebyggelse.