1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Lokale komplekse miljøvariabler

KI Kildevannspåvirkning

Langs denne gradienten uttrykkes variasjon i «kildestyrke». Denne kan følges i våtmarkssystemer som fuktes av vann med et horisontalt grunnvannsspeil, via myr og fastmark som fuktes av vann med hellende grunnvannsspeil, til fuktmark og kilder som tilføres vann med kildevannsegenskaper. I fastmarksystemer sees dette gjerne som frodige lier. 

Begrepet kildestyrke adresserer et områdes totale «kildekarakter», det vil si deres plassering langs en kompleks miljøvariabel som omfatter vanntilførselsstabilitet, «friskhet» (oksygeninnhold), temperaturstabilitet, stabilitet i kjemisk innhold og kanskje også konsentrasjoner av enkelte kjemiske stoffer. Det er fortsatt ikke klarlagt hvilken økologisk enkeltfaktor som er viktigste årsak til variasjon i artssammensetning langs KI Kildevannspåvirkning.

Variasjonen langs KI Kildevannspåvirkning finnes ikke bare mellom kildevannspåvirkete områder, men gir seg også tydelig til kjenne innen et enkelt område. Som et eksempel kan nevnes vegetasjonssonering og variasjon i temperatur fra sentrum til periferi innenfor store kilder. En annen type variasjon kan sees der stabile (eustatiske) kilder forekommer i overkant av større bakkemyrer. Der minsker kildevannspåvirkningen nedstrøms fra et kildesentrum via svak kilde og kildemyr til myr uten synlig kildevannspåvirkning. Variasjon i KI Kildevannspåvirkning er en viktig årsak til variasjon i artssammensetningen i områder med storskala variasjon i topografi som på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellet. En årsak til dette er at områder med grovt relieff fremmer forekomsten av kildehorisonter.

Basistrinn

KI Kildevannspåvirkning er en kompleks miljøvariabel med nulltrinn der det ikke er noen sporbar effekt av tilførsel av vann med «kildevannsegenskaper». Endetrinnet er naturlige stabile (eustatiske) kilder med en kontinuerlig strøm av vann med for det meste konstant temperatur.

Selv om KI Kildevannspåvirkning er delvis korrelert med VM Vannmetning er de tilstrekkelig uavhengige til å betraktes som egne lokale komplekse miljøvariabler. KI∙a (observerbar kildevannspåvirkning) innebærer minst VM∙a (vekselfuktig), KI∙b (svak kildevannspåvirkning) innebærer minst VM∙b (fuktig), og KI∙d (klar kildevannspåvirkning) innebærer så sterk og stabil oppfukting av marka at den tilfredsstiller definisjonen av våtmark (VM∙+). Gitt disse begrensningene, kan derfor basistrinn langs KI Kildevannspåvirkning og VM Vannmetning kombineres fritt.

KI-0 ingen kildevannsspåvirkning

Dette kan enten være stagnerende, horisontalt grunnvann (topogen eller topo-limnogen vanntilførsel) i våtmarkssystemer, eller ingen regelmessig tilførsel av grunnvann eller bevegelig overflatevann i normale fastmarkssystemer.

KI-a observerbar kildevannspåvirkning

Tilførsel av bevegelig grunnvann uten kildevannsegenskaper, dvs. soligen vanntilførsel til våtmarkssystemer. Det kan også være regelmessig tilførsel av bevegelig overflatevann til fastmarkssystemer, men ikke tilstrekkelig til at kildevannspåvirkningen av artssammensetningen er observerbar.

KI-b svak kildevannspåvirkning

Svak kildevannspåvirkning, men tilstrekkelig til å gi observerbar effekt på artssammensetningen. Det kan sees som en markert flush-effekt som indikerer tilførsel av bevegelig grunnvann med kildevannsegenskaper i fastmarkssystemer og kildemyr i våtmarkssystemer. I skogsmarks- og engsystemer kan det gjerne gi seg utslag i storbregne- og høgstaudeskoger og enger.

KI-c svak kildevannspåvirkning

Svak kildevannspåvirkning, men tilstrekkelig til å gi observerbar effekt på artssammensetningen. Det kan sees som en markert flush-effekt som indikerer tilførsel av bevegelig grunnvann med kildevannsegenskaper i fastmarkssystemer og kildemyr i våtmarkssystemer. I skogsmarks- og engsystemer kan det gjerne gi seg utslag i storbregne- og høgstaudeskoger og enger.

KI-d klar kildevannspåvirkning (svak kilde)

Klar kildevannspåvirkning sterk nok til å gi opphav til et våtmarkssystem som skal typifiseres som diffus og svak kilde. Basistrinnet er en nokså svak rheogen markfukting.

KI-e temmelig sterk kildevannspåvirkning [ustabil (astatisk) kilde]

Meget klar kildevannspåvirkning som er sterk nok til å gi opphav til et våtmarkssystem som skal typifiseres som kilde. Kilden sees som et tydelig oppkomme, men uten stabil vanntilførsel og/eller stabil temperatur. Basistrinnet er en ustabil (astatisk) kilde.

KI-¤ svært sterk kildevannspåvirkning [stabil (eustatisk) kilde]

Kontinuerlig framspring av kildevann med tilnærmet konstant temperatur som ligger nær årsmiddeltemperaturen i området. Basistrinnet tilsvarer stabil (eustatisk) kilde.

Kunnskapsbehov

Det er behov for å undersøke økologiske forhold og artssammensetningen på utvalgte lokaliteter som representerer variasjonen i kildenatur i Norge. Dette bør inkludere målinger over flere år av økologiske faktorer som for eksempel vanntemperatur, vanntilførsel, oksygeninnhold og andre kjemiske faktorer. Videre bør det sammenstilles tilgjengelig informasjon om hvordan plantearter fordeler seg langs KI Kildevannspåvirkning som grunnlag for å vurdere trinninndelingen.