Pachyneura fasciata
Pachyneura fasciata er eneste representant for familien Pachyneuridae i Europa. Arten og familien (Pachyneuridae) kalles urmygg på norsk. Larvene er vedlevende og er knyttet til råtnende ved, og er knyttet til urskogsmiljøer av gran. Arten er funnet spredt på lokaliteter i Sør-Norge samt på Varangerhalvøya i Finnmark. Arten er sjelden i Europa. Dette er en iøynefallende art til mygg å være og det er lite sannsynlig at den har blitt oversett i innsamlet materiale.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Biologi
Kjennetegn
Denne urmyggen kjennetegnes ved at det lange, jevnt brede første bakkroppsegment er helt lysegult og at de påfølgende segmentene er mørkere, slik at de siste er nesten svarte (hos hannen). Hodet er påfallende lite og nesten kulerundt, uten tydelige munndeler. De lyse gule beina står i sterk kontrast til den svarte mellomkroppen.Vingene er svakt mørkere mot spissene og har klare, mørke vingeårer og vingemerke (stigma).
En nøkkel til å bestemme arter i slekten Pachyneura finnes i publikasjonen til Paramonov & Salmela (2016). Denne nøkkelen inkluderer nøkler til voksne dyr, larver og pupper.
Utbredelse
I Norge er urmyggen funnet i spredte lokaliteter i Sør-Norge samt i Harrelv naturreservat på Varangerhalvøya i Finnmark i 2017. Arten er også rapportert fra Sverige og Finland, samt østover i Russland. Den ansees som en sjelden art i hele sitt utbredelsesområde. Paramonov & Salmela (2016) undersøkte alt tilgjengelig materiale funnet i den Palearktiske regionen og her er også det meste av det norske materiale representert.
Biologi
Urmyggen er funnet i en rekke forskjellige skogsmiljøer. Voksne individer er registrert fra barskog, løvskog og blandingsskog (Zetterstedt, 1838; Boheman 1844; Søli m. fl. 1994; Salmela & Ilmonen 2004; Paramonov 2005; Yakovlev & Polevoi 1991). Tidligere trodde man at arten var sterkt knyttet til urskogsmiljøer, særlig av gran, men de senere årene har den blitt registrert fra andre typer skogslokaliteter bl.a. i Tinn i Telemark (fjellbjørkeskog med kun spredt innslag av gran) og i Harrelv på Varangerhalvøya i Finnmark (løvskogsområde med rik gråorskog). Larvene er vedlevende og er knyttet til råtnende ved. Det er antatt at gran fungerer som utviklingsmiljø for urmyggens larver, men også bjørk (og muligens andre løvtrær) er trolig egnede substrater.
Referanser
Boheman, C.H. 1844. Resa i Lappland. Ofversigt af Kongliga Vetenskaps-Akademiens Forhandlingar 1 (N5): 95–105 [svensk].
Cederberg, B. 2008. Faktablad: Pachyneura fasciata - urskogsmygga ArtDatabanken.
Kjaerandsen, J. & Bengtsson, S.-A. 2005. Svampmyggor – artrik insektsgrupp som trivs så in i Norden. Fauna & Flora 100(2): 26–34.
Krivosheina, N.P. & Mamaev, B.M. 1967. New data of families Hesperinidae and Pachyneuridae and their position in the order Diptera. Zoologicheskii Zhrunal 46 (2): 235–247 [russisk].
Paramonov, N.M. & Salmela, J. 2016. Pachyneuridae (Diptera): new data on the geographic range and designation of the lectotype of Pachyneura fasciata Zetterstedt, 1838. Zootaxa 4117 (4): 513–528.
Salmela, J. & Ilmonen, J. 2004. New records of the threatened fly Pachyneura fasciata Zetterstedt, 1838 in eastern Fennoscandia (Diptera, Nematocera) Sahlbergia 9: 123–126.
Søli, G.E.E., Greve, L. & Økland, B. 1994. Synneuridae and Pachyneuridae - on new and one poorly known family of Diptera in Norway (Diptera, Nematocera). Fauna norv. ser. B. 41: 49–52.
Väisänen, R. 1982. Vanishing and vulnerable Diptera of Finland. Notulae Ent. 62: 111–121.
Yakovlev, E.B. & Polevoi, A.V. 1991. Diptera from Malaise traps in pine and aspen forests. I: Yakovlev, E.B. & Mozolevskaya, E.G. (Red.). Entomological researches in Kivach Nature Reserve. Karelian research center of the Russian Academy of Science. Petrozavodsk. s. 5–30 [russisk].
Zetterstedt, J.W. 1838. Insecta Lapponica. 1140 pp. Lipsiae.
Zetterstedt, J.W. 1851. Insecta Scandinavae deposita et descripta. 4090 pp. Lund.