Levevis

Rein.
Creative Commons Attribution | Autokamera
Opphav
Autokamera
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Lisens
CC BY 4.0 Creative Commons Attribution

Filliste

Villreinområdene i Norge er mye knyttet til snaufjellet, men i noen av forvaltningsområder er betydelige deler av leveområdene lokalisert lavere enn skoggrensa. Om vinteren spiser rein lav (særlig reinlav, gulskinn og kvitkrull), som inneholder lettløselige karbohydrater. Om våren er mange reinsdyr stresset næringsmessig på grunn av en lang vinter bare med inntak av lav og planterester med lavt innhold av mineraler, næring og energi. Da kan man også observere rein som gnager på gamle gevir på bakken – eller geviret til andre. På denne måten fyller dyrene på med mineraler og næringsstoffer det er lite av i den vanlige vinterdietten.

Vinterdietten er å betrakte som «drivstoff», og gir ikke dyra økt muskelmasse. Til det trengs proteinrik næring, noe sommerdietten gir gjennom grønne planter, spesielt i tidlig spirefase. Reinen følger derfor snøsmeltinga oppover i fjellet, slik at den stadig har tilgang på helt ferske spirer. Overgangen til sommerkost skjer gradvis, slik at fordøyelsessystemet og mikroorganismene i tarmen klarer å tilpasse seg overgangen fra den magre vinterkosten. Rein er imidlertid avhengig av å spise noe lav hele året, for å holde liv i tarmmikrobene som bryter ned laven. Mot høsten blir sopp en del av kosten, og da kan dyrene gå langt ned i bjørkeliene.

Luktesansen er godt utviklet hos rein, og duftkjertler brukes i stor grad til kommunikasjon. Den gode luktesansen gjør at dyrene om vinteren kan finne lav helt ned til 60 cm under snøen.

Villrein lever i flokker som kan variere i størrelse fra noen titalls dyr til flere hundre eller tusen. Flokkatferd er en effektiv beskyttelse mot rovdyr, i og med at sjansen for å drepes av rovdyr minsker desto større flokken er. Avhengig av årstid lever bukker og simler hver for seg eller sammen. Utenom brunstperioden går bukkene i større eller mindre flokker. Fostringsflokkene (simler, kalver og ungdyr) kan bestå av flere hundre individer. Utover høsten, frem til paringstida er over, går også bukkene sammen med fostringsflokkene.

En villreinflokk på flere hundre dyr krever mye mat. Klima, vegetasjon og geografiske forhold er derfor avgjørende for hvor villreinen befinner seg til ulike årstider. Vinterbeitene er ofte områder med lite snø med gode forekomster av lav, mens vår- og sommerbeitene er områder med tidlig snøsmelting og frodig vegetasjon. Villrein er derfor avhengig av store sammenhengende fjellområder for å sikre gode leveforhold. Inngrep i landskapet i form av vei, jernbane, kraftledninger og annen infrastruktur kan skape barrierer for villrein. På grunn av slike inngrep kan størrelse på reinens leveområder og områdenes bæreevnen i forhold til hvor mange rein de kan fø, reduseres.