Tuemaur
Formica
Slekten tuemaur er utbredt på den nordlige halvkule og omfatter 175 ulike arter. Av disse finnes 27 i Nord- og Mellom-Europa og 23 i Norden. Tuemaur omfatter de tuedannende maurartene og er forholdsvis store og rødbrune til svarte i fargen. Hos arbeidere og dronninger er øynene relativt store og antennene trådsmale med de ytre leddene litt kortene enn de indre. Arbeiderne har en relativt lang bakrygg (propodeum), mens hannene har store genitalier sammenlignet med jord- og tremaur. I Norge finnes 21 arter som fordeler seg på fire ulike underslekter.
De fire underslektene av tuemaur Formica i Norge er skogmaur Formica s. str. med 7 norske arter, sauemaur Serviformica med 7 norske arter, rovmaur Raptoformica med en norsk art og heimaur Coptoformica som muligens har 7 norske arter, inkludert hybridheimaur Formica exsecta var. rubens som har usikker taksonomisk status.
Skogmaur Formica s.str. karakteriseres av at de er relativt store, har et blankt glinsende pannetriangel over munnskjoldet og ingen innskjæring i munnskjoldet eller i fordypning i bakhodet. De danner alle store samfunn i tuer av nokså grovt plantemateriale som barnåler, småkvist og blad eller barkbiter. I denne underslekten finner vi den såkalte Formica rufa-gruppen (rød skogmaur-gruppen) som omfatter F. aquilonia, F. lugubris, F. polyctena og F. rufa. Maur som tilhører disse artene omtales ofte som Formica rufa-gruppen fordi de enkelte artene kan være svært vanskelige å identifisere.
Sauemaur Serviformica er nokså små og slanke maur som karakteriseres av at pannetriangelet er like matt som hodet for øvrig, og at det ikke finnes noen innskjæring i munnskjoldet eller noen fordypning i bakhodet. Sauemaur danner underjordiske samfunn og kan opptre som slaver hos andre maurarter.
Rovmaur Raptoformica ligner skogmaur, men har en karakteristisk innskjæring i munnskjoldet. Den danner ikke typiske tuer, men samler grovt plantemateriale i uryddige ansamlinger og bruker sauemaur som slaver.
Heimaur Coptoformica er relativt små maur som karakteriseres av en bueformet innbuktning i bakhodet. Artene danner små tuer av fint plantemateriale.