Amasonemaur
Polyergus rufescens
Dronning av amasonemaur Polyergus rufescens.
Amasonemaur er kanskje vår mest spektakulære maurart både med hensyn til utseende og atferd. Med sine spisse mandibler, som kun egner seg som våpen, er de ikke i stand til å hente mat eller stelle larver selv, men helt avhengige av å holde andre maur som slaver. Navnet henspeiler på amasonene, de krigerske kvinnene i gresk mytologi. Arten er i Norge kun funnet på Skåtøy utenfor Kragerø.
Kjennetegn
Arbeider av amasonemaur Polyergus rufescens.
Hann av amasonemaur Polyergus rufescens.
Hode hos dronning av amasonemaur Polyergus rufescens.
Hode hos hann av amasonemaur Polyergus rufescens.
Amasonemaur Polyergus rufescens er enkel å kjenne igjen på den rødlige fargen, den tykke petiolen og de spisse mandiblene.
Arbeiderne er gulbrune til rødbrune, men små individer er gjerne noe mørkere. Kroppen er spredt bekledd med lange gylne hår. Munnskjoldet er rett avskåret foran og kjevene er karakteristisk spisse og bøyde med svake tenner på innsiden. Mellomkroppen er langstrakt med en hvelvet bakrygg. Petiolen er meget tykk sett fra siden.
Dronningene hos norske bestander er normale, med vinger og bred mellomkropp, men fra utlandet er det kjent vingeløse dronninger som ser ut som en stor arbeider med noe bredere mellomkropp. Morfologiske karakterer er ellers som hos arbeiderne.
Hannene er mørke tydelig lysere mandibelspisser og bein. Antennestrengen er også noe lysere. De spinkle og spisse mandiblene er svært karakteristiske. I tillegg har den en tykk petiole og rett avskjært munnskjold som hos de andre kastene.
Lengde: arbeider, 5–7 mm; dronning, 7–10 mm; hann, 6–7 mm.
Utbredelse
Amasonemaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia til Spania og østover gjennom Kaukasus, vestlige deler av Sør-Sibir og til Kasakhstan.
I Norge er den kun funnet på Skåtøy i Kragerø der det er kjent flere kolonier i et forholdsvis lite område (Mehl & Hansen 2015, Ødegaard et al. 2015).
Levesett
Amasonemauren Polyergus rufescens er en meget sjelden art som er begrenset utbredt i svært varmekjære naturtyper. Samfunn med amasonemaur er funnet i bergsprekker på svaberg nær kysten, gjerne i åpne lommer i landskapet som ligger skjermet for vær og vind.
Arten er helt avhengig av sauemaur (Formica-arter i underslekten Serviformica) som slaver for å bli matet og for å pleie avkommet sitt. Fra Norge kjenner vi til at den bruker svart sauemaur Formica fusca, men trolig kan også rød sauemaur F. rufibarbis bli benyttet. Slavene blir hentet ved at amasonemauren foretar velorganiserte slaveraid på varme ettermiddager i løpet av ettersommeren. Da blir store mengder larver og pupper røvet fra kolonier av vertsarten og båret tilbake til amasonemaurbolet som kan ligge opptil 100 m unna. Nye samfunn dannes enten ved at nyparete dronninger blir med på slaveraid og tar over bol som blir røvet, eller ved at en ny dronning, etter paring og sverming, alene finner en koloni av verten som den tar over.
Samfunn med amasonemaur har en dronning (monogyn) og består av mer enn 2000 arbeidere og 10000 slaver.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra midten av juli til begynnelsen av august, ofte på samme tid som slaveraidene gjennomføres.
Forvekslingsarter
Amasonemaur kan knapt forveksles med noen andre maurarter i Norge. Kombinasjonen av ensfarget rødlig kropp, spisse mandibler og tykk petiole er unik. Man kan være oppmerksom på at små arbeidere kan være nokså mørke og kan ved første øyekast forveksles med en svart sauemaur Formica fusca når man finner den i et samfunn.
Habitat for amasonemaur Polyergus rufescens. Skåtøy, Kragerø i Telemark.
Bol av amasonemaur Polyergus rufescens. Skåtøy, Kragerø i Telemark.
Sverming av amasonemaur Polyergus rufescens. Skåtøy, Kragerø i Telemark, 6. august 2014.
Arbeider av amasonemaur Polyergus rufescens. Skåtøy, Kragerø i Telemark.