Svart tremaur
Lasius fuliginosus
Dronning av svart tremaur Lasius fuliginosus.
Svart tremaur lever i gamle trær der den bygger bol i hulrom i stammen. Dette er den største av våre jord- og tremaurarter og kan enkelt gjenkjennes på den glinsende svarte kroppen og et påfallende stort hode. Den utskiller en karakteristisk appelsinaktig duft når den forstyrres. I Norge forekommer arten lokalt tallrik på Østlandet i områder med gammelskog og kulturlandskapet med gamle trær.
Kjennetegn
Arbeider av svart tremaur Lasius fuliginosus.
Hann av svart tremaur Lasius fuliginosus.
Svart tremaur Lasius fuliginosus er karakteristisk med den blanksvarte fargen og det store hodet som er innbuktet i bakkant. Slik sett kan den minne litt om et minieksemplar av en stokkmaur med stort hode.
Arbeiderne har ellers mørke bein med lysere tarser. Petiolen er relativt tykk sett fra siden og smal uten innbuktning i overkant sett bakfra.
Dronningen er forholdsvis liten og blanksvart med et stort hode som er innbuktet i bakkant. Framryggen er påfallende høy med bratt helling ned mot nakkefestet.
Hannene er relativt store og har som arbeiderne og dronningen et påfallende bredt hode som er innbuktet i bakkant. Behåringen, fargen og petioleformen ligner også de andre kastene. Hos hanner og dronninger er metapleuralkjertelens åpning (bak på mellomkroppen) svært liten og mangler behåring.
Lengde: arbeider, 3,5–5,5 mm; dronning, 6–7 mm; hann, 4–5,5 mm.
Utbredelse
Svart tremaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia og sørover til nordlige deler av Spania og Italia og vestover gjennom Kaukasus til Kasakhstan. Bestander i Kina, Korea og Japan har vist seg å tilhøre en egen art; Lasius fuji.
I Norge er svart tremaur funnet spredt på Østlandet nord til Rena i Østerdalen og Vågå i Gudbrandsdalen. Den er funnet sørover til Froland i Aust-Agder. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Svart tremaur danner samfunn i gamle trær eller stubber av løv- og bartrær der de utnytter hulheter og morkne deler av trestammen. Denne huler de ut og bygger bol av tremasse som de tygger og blander med honningdugg. Veggene i bolet er papirtynne og gjennomvevd av sopphyfer. Av og til kan de også bygge bol i morkent tømmer i hus eller i marka med sand som bygningsmateriale.
Svart tremaur lever av honningdugg fra bladlus og skjoldlus, og spesielt barkbladlusa Stomaphis quercus, men en betydelig del av kostholdet består også av larver og pupper som er plyndret fra andre maurarter, samt små myke invertebrater ellers. Svart tremaur kan hente mat mer enn 100 m unna bolet. Den er territoriell og avgir en karakteristisk appelsinaktig duft (dendrolasin) når den forstyrres eller vil holde andre arter på avstand.
Nye kolonier etableres hos håret jordmaur Lasius umbratus (eller andre Chthonolasius-arter) som temporære verter. Håret jordmaur bruker forøvrig i sin tur andre Lasius-arter som sine temporære verter. Koloniene har oftest flere dronninger (polygyn) og samfunnet kan bestå av mer enn en million arbeidere. Ofte finnes flere kolonier i nærheten av hverandre (polykalisk).
Arten har lang svermetid som starter i slutten av mai og kan vare til september.
Svart tremaur Lasius fuliginosus gjeter bladlusa Stomaphis quercus. Sandefjord i Vestfold, 12. august 2015.
Forvekslingsarter
Svart tremaur kan knapt forveksles med noen andre maurarter i Norge. Alle kaster er karakteristiske med sin blanksvarte farge og sitt store hode som er innbuktet i bakkant.
Dronningen kan med sitt brede hode med behåring på undersiden minne om Chthonolasius-arter, men disse har aldri så kraftig innbukning i hodets bakkant og ikke så høyreist framrygg.
Kjønnsdyr kan ellers muligens forveksles med de hos heimaur Formica sg. Coptoformica, men hannene hos Lasius har tydelig mindre kjønnsorganer enn de hos Formica, og hos dronningene er antennene noe utvidet mot spissen og de første antenneleddene litt kortere enn de siste hos Lasius i motsetning til hos Formica.
