Sandjordmaur
Lasius psammophilus
Dronning av sandjordmaur Lasius psammophilus.
Sandjordmaur finnes i tørr sandjord med skrinn og spredt vegetasjon. Arten ligner svart jordmaur, men er noe lysere brun i fargen og mangler utstående behåring på antenneskaftene. Arten er i Norge lokalt forekommende på stabiliserte sandområder langs kysten i sør og lokalt i innlandet.
Kjennetegn
Arbeider av sandjordmaur Lasius psammophilus.
Hann av sandjordmaur Lasius psammophilus.
Sandjordmaur Lasius psammophilus kan i felt minne om svart jordmaur L. niger og skogjordmaur L. platythorax, men er noe lysere i fargen.
Arbeiderne er brunlige med noe mørkere hode og bakkropp. De mangler utstående behåring på antenneskaft og har høyst 10 slike hår på utsiden av bakleggene. Den utstående behåringen på mellomkroppen er relativt spredt og lang. Munnskjoldet har spredt nedliggende behåring.
Dronningen mangler utstående behåring på antenneskaftene og har ellers samme glisne behåring som arbeiderne på bakleggene og munnskjoldet.
Hannen mangler utstående hår på bein og antenneskaft. Mandiblene har ingen tenner bortsett fra spisstannen.
Lengde: arbeider, 2–4 mm; dronning, 7–10 mm; hann, 3–4 mm.
Utbredelse
Sandjordmaur er hittil kun kjent fra Europa og er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia, Storbritannia og sørover til Spania og Italia.
I Norge har arten isolerte forekomster langs kysten rundt Oslofjorden og sørover til Arendal. Arten er spesielt vanlig i tørre sandområder på Hvaler og på Tjøme. Det finnes også flere forekomster i innlandet ved Kongsberg og nord i Gudbrandsdalen (Kvamme 1999). Arten ble første gang funnet i Norge på Hvaler i Østfold i 1902 av Embrikt Strand (Strand 1903).
Levesett
Sandjordmaur lever underjordisk og er knyttet til tørre sandmarker og finnes oftest på indre deler av stabiliserte sandstrender der vegetasjonen ikke er sluttet. Den er også funnet i tørr sandjord i innlandet. Inngangshull kan finnes på sandflatene, som grupper av små kratere i sanda, og samfunnene kan bli over en meter dype. Ofte finner man samfunn under steiner eller gangsystemer ved å løfte på lyng som kryper bortover sandflatene.
Koloniene har opptil 10 000 arbeidere og har da muligens flere dronninger.
Arten lever av honningdugg hos rotbladlus eller bladlus i furutrær. De spiser nektar og andre insekter.
Svermingen foregår som regel en gang i løpet av perioden fra slutten av juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Sandjordmaur kan forveksles med svart jordmaur Lasius niger og skogjordmaur L. platythorax, men arbeiderne hos førstnevnte er tydelig lysere i fargen. Alle kaster av sandjordmaur mangler dessuten utstående behåring på antenneskaftene og har svært spredt og uanselig utstående behåring på bakleggene.
Dronningene kan forveksles med de hos underslekten Chthonolasius, men sandjordmaur har lange munnpalper og mangler hår på øynene.
Både arbeidere og dronninger kan forveksles med brun tremaur L. brunneus, men denne har bredere hode og kortere antenneskaft enn sandjordmaur. Arbeiderne hos brun tremaur har dessuten tydelig kontrast mellom den lysbrune mellomkroppen og det svarte hodet og bakkroppen. Arbeiderne hos brun tremaur har færre utstående hår på bakhodets bakhjørner. Det siste gjelder også for hannene som ellers kan skilles på at kløften mellom de ytterste mandibeltennene er mindre dyp hos sandjordmaur.
Sandjordmaur er ganske nylig skilt ut fra de to nærstående artene L. alienus og L. paralienus (Seifert 1992). Materiale fra alle kjente norske lokaliteter er nylig revidert uten at de to sistnevnte artene er påvist hos oss (Kvamme 1999, Ødegaard upubl. data). Det kan likevel ikke utelukkes helt at de finnes i Norge.
