Elvevannmasser
Elvevannmasser omfatter økosystemer i rennende vann (lotiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med høy vanngjennomstrømningshastighet og kort oppholdstid, biologisk karakterisert ved mangel på en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton.
Elvevannmassenes organismesamfunn karakteriseres først og fremst av innholdet av pelagiske, aktivt svømmende arter (nekton). Som økosystem er elvevannmassene et åpent system som stadig tilføres nytt vann med løste næringsstoffer og levende organismer og dødt organisk materiale som passivt transporteres nedover med strømmen.
Glomma nær utløpet i Øyeren (Kusandvika, Fet, Akershus).
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
Variasjon
Framlegget til inndeling tar utgangspunkt i, og er kompatibel med, inndelingen i elvetyper i henhold til Vanndirektivets typologi (VRD; Solheim & Schartau 2004, Anonym 2013), men avviker fra denne på følgende punkter som resultat av tilpasning til reglene for hovedtypetilpasset trinndeling av LKM:
- Trinn langs alle viktige ‘typologifaktorer’ i Vannveilederens typeinndeling er slått sammen
- Det skilles ikke mellom høyderegioner (oppfattes som bioklimatisk, regional variasjon i NiN) i grunntypeinndelingen i NiN 2
- Vannpåvirkningsintensitet (VF), som gir uttrykk for elvas strømstyrke, er inkludert som tLKM med to hovedtypetilpassete trinn
– Framlegget til trinninndeling av LKM i NiN 2 tar utgangspunkt i ferskvannsfaggruppas drøfting av omfanget av variasjon langs hver av de antatt viktige LKM.
Kunnskapsbehov
Sammenstilling av generaliserte artslistedatasett for relevante artsgrupper, med utgangspunkt i en finere oppdeling av hver LKM enn den foreslåtte hovedtypetilpassete trinninndelingen, for presis testing av den foreslåtte trinninndelingen av antatt viktige LKM.
– Vurdering av hvorvidt turbiditet (TU), som ikke er ‘typologifaktor’ i Vannveilederens typeinndeling, gir opphav til betydelig variasjon i artssammensetning (den er tentativt inkludert i beskrivelsessystemet for F1 som en uLKM).
Grunntypeinndeling
L1 er delt i 4 GT for alle kombinasjoner av tLKM VF × HU, + 2 GT for spesielle kombinasjoner av KA∙2 med VF∙1.
