Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn
Sterkt endret limnisk sedimentbunn omfatter bunn i innsjøer, elver og kilder som er vesentlig endret ved deponering eller fjerning av masser eller ved vassdragsregulering, og ny limnisk sedimentbunn oppstått gjennom irreversibelt inngrep på sted der det tidligere var fastmark eller våtmark.
Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn dekker vanligvis små arealer, med unntak av store kraftmagasiner. Neddemt fastmark eller våtmark, og sterkt endret bunn oppstått ved deponering eller uttak av masser, gjennomgår rask suksesjon dersom ikke helt spesielle forhold retarderer suksesjonen eller senker suksesjonshastigheten sterkt. Sterkt regulerte innsjøer og elver får gjerne sterkt redusert artstilfang, av de fleste organismegrupper (Saltveit 2006, Mjelde et al. 2013).
Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn. Dam på Elingaard (Onsøy, Fredrikstad, Østfold), foran hovedbygningen på herregården. I dammen vokser tjønnaks Potamogeton sp., langs bredden sverdlilje Iris pseudacorus.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
Hvilken reguleringshøyde som medfører sterk endring av artssammensetningen i ferskvann, varierer mellom artsgrupper, og er lavere for karplanter enn for bunndyr og fisk. Det finnes ingen fastsatt nedre grense for reguleringshøyde som automatisk medfører at en vannforekomst blir klassifisert som sterkt modifiserte i henhold til Vannveilederen (jf. Vannrammedirektivet; Anonym 2013). Begrepet sterkt modifisert vannforekomst er definert som «forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av Vannforskriften § 5’. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirking.’ Tålegrenser for karplantevegetasjon på 3–5 m reguleringshøyde, for viktige bunndyr (marflo og snegler) på 6–8 m og fisk på 8–12 m er antydet (Anonym 2013). Dette tilsier at grensa mellom L8 og L2 må trekkes der det er grunn til å tro at reguleringen har forårsaket irreversibel, vesentlig endring i artssammensetningen.
Variasjon
Suksesjon mot en ettersuksesjonstilstand på sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn (HS∙GH) starter gjennom irreversibelt inngrep (neddemming) av mark som typisk var dekt av vegetasjon, i hovedtypegruppe T Fastmarkssystemer eller V Våtmarkssystemer. Få eller ingen landlevende arter overlever neddemming og suksesjonen starter fra naken bunn. Også beverdemte dammer på tidligere
fastmarksskogsmark hører til L8 (jf. tilleggskriterium 10 for hovedtypeinndeling).
Det er grunn til å anta at akkumuleringen av arter gjennom suksesjonen fra et inngrep fant sted, til en artssammensetning typisk for et ferskvannssystem i dynamisk likevekt, følger veger som er mulig å systematisere i et hovedtypespesifikt inndelingsgrunnlag med et fåtall klasser som har betydelig forskjell i artssammensetning. Tentativt er fem klasser identifisert, tre for ferskvannsbunn som er sterkt endret ved deponering eller uttak av masser (HS∙ABC) og to for ny ferskvannsbunn (HS∙FG). I tillegg er to klasser for ferskvannsbunn som er sterkt endret ved vassdragsregulering (HS∙DE) lagt inn. Disse vil gjennomgå et suksesjonsforløp hvis forløp forventes å være forskjellig fra annen sterkt endret limnisk sedimentbunn, og ender i en annen ettersuksesjonstilstand.
Dybderelatert lyssvekking (DL) er tentativt inkludert som tLKM for å skille mellom bunn der det periodevis finnes planter og bunn der planter konstant mangler på grunn av lysmangel.
Kunnskapsbehov
Det finnes knapt noen kunnskap om arealdekning, suksesjonsveger og variasjon i artssammensetning innenfor L8 Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn.
Grunntypeinndeling
L8 er delt i 7 GT for kombinasjoner av tLKM 7 HS.
