Fjærbeinvannymfe
Platycnemis pennipes
Fjærbeinvannymfe er en spinkel og blek vannymfe med utvidete, fjæraktige legger. Den flyr primært langs bekker og elver på Østlandet.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kroppslengde 36–38 mm, vingespenn 43–48 mm.
Kjennetegn
Grunnfargen varierer fra rosa hos nyklekte individer, gjennom hvitt, til blått hos hannen og til blått, grønt eller gulbrunt hos hunnen. Bakkroppens svarte tegninger varierer og kan bestå av flekker og/eller langsgående striper. De svarte tegningene er på flere av leddene delt av en langsgående lys ryggstripe. Bakhodet har en lys, tverrgående nakkestripe. Skuldrene har doble lyse skulderlinjer. Leggene har en unik fasong; de er hvite og flattrykte med en svart lengdestripe, og er kantet med lange, utstående svarte hår. Dette trekket er tydeligst på bakbeina og mest utviklet hos hannen.
Forvekslingsarter
Arten er lett å kjenne på leggenes utseende. Andre sikre kjennetegn er de doble skulderlinjene, som synes godt i felt, og vingens q-felt, som er tilnærmet rektangulært (tilspisset hos andre smalvingede vannymfer).
Totalutbredelse
Arten er utbredt i Mellom-Europa og videre mot Russland til Sibir.
Utbredelse i Norge
Arten finnes spredt i Østfold, Vestfold og Akershus samt sydlige deler av Hedmark og Buskerud.
Levested og økologi
Arten foretrekker rene stilleflytende bekker og elver, og rene innsjøer med flytebladvegetasjon. Arten flyr lite og påtreffes ofte sittende i vegetasjonen. Nymfen blir 18–22 mm. Den lever i elver med vegetasjonsbelte av elvesnelle og sjøsivaks. Livsyklusen er ett- eller toårig.
Flyvetid
Sent i juni til august, med tyngdepunkt i juli.