Klomuslingkreps
Eucypris pigra
Klomuslingkreps er en vakker hvit muslingkreps, og flere trekk gjør den lett å bestemme. Den er bred og kraftig, og med antydning til leppeform foran. Arten finnes over hele landet, men er særlig hyppig forekommende i de høyere deler av Østlandet og i Nordland.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Klomuslingkreps (Eucypris pigra «pigra» = lat eller langsom; henspeiler på den dårlige svømmeevnen) er en bred jevnt buet, kompakt muslingkreps, med hardt kraftig skall, som først brister etter anselig trykk. Fargen er gulaktig benhvit til helt hvit, og skallet har endel fine hår. Skallets overflate er ellers glatt. Størrelsen er gjerne ca 1 mm. Høyeste punkt på ryggen er midt på, og rygglinjen skråner i en jevn bue både fremover og bakover. Øyeflekken er tydelig markert. Foran har hvert skall en svak innsving som fra ryggsiden fremstår som en antydet leppeform (figur 1). Arten er også kjennetegnet av at den er påfallende bred. Kloen på gang-beinet er lang og buet, og svømmehårene er redusert til en kort rudimentær bust. Hanner er kun påvist i en lokalitet (Thüringer Wald), og reproduksjonen er ellers så vidt man vet partenogenetisk.
Økologi
Klomuslingkreps foretrekker klart, gjerne kalkrikt vann og er en vanlig art i littoralsonen i mange innsjøer og tjern. Vi har også funnet den i stilleflytende bekker og elver. Den er mindre vanlig i episodiske dammer og næringsrike innsjøer. Svømmeevnen er liten, og arten er stort sett bunnlevende, og beveger seg på sedimentet med langsomme krypende bevegelser. Reproduksjonen overlapper, og utvokste individer kan finnes hele året. Arten er vanlig, men oppnår sjeldent høye tettheter.
Utbredelse
Klomuslingkreps er funnet i alle deler av landet, og også på Nord-Vestlandet (Møre). Flest funn er gjort i høyereliggende strøk på indre Østlandet (Gudbrandsdalen, Dovre) og i Nordland. G.O. Sars fant den også i Mjøsa. Arten finnes over hele Europa, og den har ellers palearktisk utbredelse.
Referanser
Iglikowska A og Namiotko T (2012). The non-marine Ostracoda of Lapland: changes over the past century. Journal of Limnology 71/2: 237-244.
Meish C (2000). Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.
Sars GO (1928). An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.