Tenthredo mioceras (Enslin, 1912)

| Kim Abel

| Kim Abel | Biofokus

• Tenthredo mioceras (Enslin, 1912)
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Kim Abel
• Utgiver
• Biofokus
• Last ned (742 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Tenthredo mioceras hunn, sett fra siden. Spjeldsetmyra, Tinn, Telemark, Norge. 27.06.2012. Leg. Ole J. Lønnve.

Tenthredo mioceras hører til en gruppe Tenthredo-arter som er svært like og vanskelige å skille i felt (Tenthredo mesomelas-gruppen, underslekt Eurogaster). I Norge forekommer tre arter i denne gruppen; T. mesomelas, T. obsoleta og T. mioceras. T. mesomelas og T. obsoleta har omtrent overlappende utbredelse og er vanlige, mens T. mioceras er sjelden, og er bare kjent fra Østlandet. T. mesomelas og T. mioceras ligner svært på hverandre, og kan være vanskelige å skille, spesielt hunnene. T. obsoleta er mørkere enn de to andre, og hunnene lar seg som regel skille ved at brystets sider og underside er nesten helt svart. Ellers har T. mesomelas som regel litt lenger antenner enn de to andre artene, men dette er ingen god karakter (Benson 1943).

Hunnen: Denne arten er i prinsippet lik T. mesomelas (se denne) i ytre karakterer. Forskjellene er svært små (se nøkkel). I levende live har T. mioceras en tendens til en litt mer plump og tjukk kroppsform og grønnfargen fortoner seg kanskje litt lysere grønn, men dette er ikke gode karakterer, og heller ikke veldig lette å få inntrykk av hos tørre eksemplarer. Hos hunnen er fasongen på underleppen, antenneknølene og fargen på behåringen på hodet de beste karakterene. T. mioceras har lys behåring, mens T. mesomelas har mørkere og litt lenger behåring. Forvingen til T. mioceras er dessuten alltid helt klar, mens hos T. mesomelas er den ofte svakt formørket mot tuppen. Hos hannen er studering av penisvalvene den beste måten å skille T. mioceras fra T. mesomelas på. Derimot ligner penisvalvene til T. mioceras svært på penisvalvene til T. obsoleta, så forveksling med denne er også mulig. 9,5−12,5 mm.

Arten er som regel funnet i tilknytning til frodige enger, gjerne i tidlig gjenvoksing. Den forekommer ofte sammen med T. mesomelas og T. obsoleta, men data over funnstedene kan indikere at denne arten er mer knyttet til kulturlandskapet enn disse. Arten er ikke funnet i bjørkebeltet, men går ellers forholdsvis høyt. Sannsynligvis søker den til blomster, men dette er det ikke direkte observasjoner av fra Norge.

Arten er oppgitt å gå en rekke ulike planter, bl.a. arter innen soleieslekta (Ranunculus), bjørnekjeksslekta (Heracleum), stortelgslekta (Dryopteris), tungrasslekta (Polygonum) og bjørnebærslekta (Rubus) (Taeger et al. 1998).

Flygetiden ser særlig ut til å være i juni til begynnelsen av juli. Funndataene til denne arten, kan indikere at T. mioceras har en kortere flygetid enn T. mesomelas og T. obsoleta, men dette temaet trenger nærmere klargjøring.

T. mioceras er kun kjent fra Østlandet, hvor det er gjort spredte funn. Arten er sjelden og de fleste funn er gjort i innlandsstrøk. Lokalt kan den derimot opptre i antall.

Arten er utbredt over store deler av Europa. I Alpene er kanskje denne arten mer vanlig enn T. mesomelas.