Navn på humlenes kroppsdeler og betegnelser som vil omtales i beskrivelsen av de enkelte artene og som har betydning for artsbestemmelsen er presentert her. Hodet har en rekke viktige karakterer som er avgjørende for artsbestemmelse. Spesielt er kinnlengden (eng.: malar space) avgjørende. Denne måles som forholdet mellom kinnets lengde og kinnets bredde ved basis av overkjevene (mandiblene) (se målelinjer på bildet). Munnskjoldet (clypeus) og overleppen (labrum) har også strukturer og punktering som kan være viktige. Likeledes er mandiblenes form og tungas (glossa) lengde varierende fra art til art. Hos hannene er behåringenes farge på panne (vertex) og ansikt (frons) av betydning hos flere arter. Pannens grad av punktering og blanke flater mellom fasettøye og punktøye (ocellus) kan også ha betydning for artsbestemmelsen.

Mellomkroppen (mesosoma eller thorax) er delen mellom hodet og bakkroppen der vinger og bein er festet. Det er særlig behåringens farge og mønster på mellomkroppens overside som er viktig for artsbestemmelse. Kragen eller kragebåndet er mellomkroppens fremste del som ofte har avvikende farge fra den midtre delen. Båndet mellom vingefestene kan kalles interalarbånd (ryggbånd). Skutellen er den bakerste delen av mellomkroppen, og kan ha behåring med avvikende farge som danner et skutellbånd. 

Beina hos humler består av 9 ledd som ender i to klør. Fra beinfestet er leddene hofte (coxa), hoftering (trochant), lår (femur), legg (tibia), basitarsus (av og til kalt "metatarsus", men dette begrepet er noe forvirrende siden hele baktarsen også noen ganger kalles "metatarsus"), 3 tarseledd (tarsomerer) og kloledd (pretarsus). Basitarsus, tarsomerer og pretarsus utgjør de fem tarseleddene. Dronninger og arbeidere av sosiale humler har en såkalt pollenkurv på bakleggene. Hårene som danner denne kurven, har noen ganger forskjellig farge hos ulike arter. Utformingen av midtre basitarsus og bakre legg (tibia) kan være karakteristisk for enkelte underslekter, og kan dermed være viktig for å skille arter med lignende fargemønster. Ribbenettet på vingene kan også ha små forskjeller, men dette er ikke vektlagt her.

Bakkroppen (metasoma eller abdomen) består av ryggplater (tergitter) på oversiden, T1–T6 hos hunnene og T1–T7 hos hannene, og bukplater (sternitter) på undersiden (St1–St6). De tre siste ryggplatene hos hunnene (T4–T6) og de fire siste hos hannene (T4–T7) kaller vi "bakstussen" (eng.: tail). Denne har ofte annerledes farge på behåringen. Hannene har i tillegg to indre bukplater (St7 og St8) som ofte er viktige for artsbestemmelse. Hannene har komplekst bygde genitalier som gir en sikker artsbestemmelse for de fleste arter (se figur under). Hos dronninger og arbeidere er de indre bakkroppsdelene omdannet til en broddslire (eng.: sting-sheath) og en stikkebrodd. Når man samler inn hanner for montering og artsbestemmelse, er det lurt å preparere ut genitaliene, samt St7 og St8, og lime disse delene opp på en egen plate som nåles sammen med humla. På samme måte kan det være lurt å ta ut broddslira på dronninger og arbeidere hos arter der denne kan være avgjørende for artsidentifikasjon.