Dronningen hos steingjøkhumle er stor og svært karakteristisk og med sine mørke vinger. Arten er den eneste gjøkhumla i Norge som er svart med rød bakstuss. Den er sosialparasitt på steinhumle. Steingjøkhumle har blitt mer vanlig de senere årene i takt med verten, og er lokalt ganske tallrik på Østlandet.
Innhold
Hann av steingjøkhumle Bombus rupestris på åkertistel, Fredrikstad i Østfold.
Dronning
Dronning av steingjøkhumle Bombus rupestris på rødkløver, Møringa ved Horten i Vestfold.
Siste bukledd (St6) hos dronning av steingjøkhumle Bombus rupestris.
Hanner
Hannene av steingjøkhumle er mindre og slankere enn dronningene, men relativt store til å være gjøkhumlehanner. De er svarthåret i ansiktet. Mellomkroppen er svart med mer eller mindre gråhvite hår på krage og skutell. Bakkroppens T1 kan også ha lyse hår. Bakstussen er oransjerød. Hårene på beina er lange og oransjerøde.
Hann av steingjøkhumle Bombus rupestris.
Genitalia av steingjøkhumle Bombus rupestris.
Utbredelse
Steingjøkhumle er utbredt i store deler av Europa og østøver til Stillehavet. I Norge er den relativt vanlig i Oslofjord-området og i fjordstrøkene på Vestlandet. Det finnes et eldre funn fra Sel i Gudbrandsdalen, men den er for øvrig ikke funnet særlig langt oppover i dalene på Østlandet. Nyere funn fra Trondheim i 2009 og senere indikerer at arten har ekspandert i likhet med verten steinhumle.
Levesett
Steingjøkhumle er relativt vanlig i ulike kulturlandskap og ruderatområder på Østlandet. Den er påfallende tallrik på kalkrike tørrenger i Oslofjord-området, særlig på øyene. Arten er sosialparasitt på steinhumle, men er mer begrenset utbredt enn sin vert. Hunnene sitter ofte på rødkløver, mens hannene gjerne besøker tistler og knoppurt i juli og august.
Dronninger er i Norge registrert fra 18. april til 16. september, og hanner fra 10. juli til 2. oktober.
Dronning av steingjøkhumle, Bombus rupestris, på rødkløver, Møringa ved Horten i Vestfold.