Lapphumle er en fjellart som av og til også går ned i lavlandet. I Sør-Norge er denne svært vanskelig å skille fra berghumle. Den nordnorske formen har karakteristiske tegninger i flotte fargekombinasjoner.
Innhold
Dronning og arbeidere
Dronningen av lapphumle er liten (lengde ca. 17 mm), og er på størrelse med en arbeider av alpehumle. Fargetegningene varierer geografisk. I Nord-Norge har de fleste dronninger et bredt gulaktig kragebånd og skutellbånd på den for øvrig svarte mellomkroppen. Bakkroppen er gulaktig på sidene av første bakkroppsledd (T1), mens T2 og T3 er oransjerøde i kontrast til T4 og T5 som har mye gule hår. I Sør-Norge har de fleste dronninger lite eller ikke noe gult på krage og skutell, og de gulaktige hårene på bakkroppen er begrenset til sidene på T4 og T5. Arbeidere ligner i fargemønster på dronningene.
Dronning av lapphumle Bombus lapponicus, nordlig form, Lakselv i Finnmark.
Innsiden av bakre tibia av berghumle Bombus monticola (gjelder også lapphumle Bombus lapponicus). Merk at det nedre, ytre (bakre) hjørnet av leddet er nesten vinkelrett, og går ikke ut i en spiss pigg som hos alpehumle og polarhumle.
Hanner
Hanner av lapphumle har tegninger som dronningene, men med gul hårdusk i ansiktet og bred, gulaktig krage og skutell. Undersiden har lyse hår.
Hann av lapphumle Bombus lapponicus, lys form.
Hann av lapphumle Bombus lapponicus, mørk form som da ligner mer på berghumle.
Genitalia av lapphumle Bombus lapponicus.
Geografisk variasjon
Lapphumle opptrer i ulike fargeformer i Norge. Disse var tidligere ansett som egne underarter. Den nordlige formen finnes i Nord-Norge og er den eneste formen som finnes på Finnmarksvidda og i Øst-Finnmark. Den mørke formen er ellers utbredt i hele landet. En overgangssone mellom de to formene finnes fra Nord-Trøndelag og nordover. De er lette å skille fra hverandre på at den nordlige formen har tydelige gule hår på T1 ogT4–T5, mens den mørke formen er oftest nesten ensfarget rødlig på T2–T5, eller kun svakt lysere på T4–T5.
Utbredelse
Levesett
Lapphumle dominerer i høyereliggende fjellskog og lavalpin sone i fjellet, men kan også av og til forekomme i lavlandet, særlig på vår og forsommer.
Tiden fra forekomst av dronninger på vingene om våren til produksjon av kjønnsindivider var mindre enn to måneder i Nord-Sverige (Svensson 1979). Dronninger er registrert fra 6. mai til 24. september, arbeidere fra 3. juni til 2. september og hanner fra 15. juni til 1. september (disse datoene er hentet fra Løken (1973) og inkluderer også berghumle).
Bolet til lapphumle plasseres oftest under bakken i et gammelt smågnagerbol, men det er også funnet i en fuglekasse. Størrelsen på kolonien er liten; maksimalt antall kokonger funnet i et bol i Norge er 61. Kolonisyklusen er kort.
Forvekslingsarter
Utsnitt av panne hos lapphumle Bombus lapponicus (A) og berghumle Bombus monticola (B). Merk den kraftigere punkturen på panneflaten (a) og den kraftigere punktuerte pannefura (b) hos lapphumle sammenlignet med tilsvarende punktur hos berghumle (hhv. c og d).
Bakre basitarsus av lapphumle Bombus lapponicus (A) og berghumle Bombus monticola (B). En tenkt linje på tvers av leddet (a), der den hvirvlete behåringen skiller lag (behåringen svinger oppover leddet over linjen og nedover leddet under linjen), ligger nær leddets bredeste punkt (b) hos monticola, mens denne linjen ligger langt over leddets bredeste punkt hos lapponicus.
Hann av lapphumle Bombus lapponicus (eller berghumle), Munkvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag.
Lapphumler med fulle pollenkorger på vei inn i bolet, Unndalen i Oppdal, Sør-Trøndelag.