Korttungebiene er en morfologisk heterogen familie som av enkelte forfattere har vært foreslått delt opp i flere egne familier. Alle korttungebier deler imidlertid flere egenskaper, særlig knyttet til munndelene, som karakteriseres av en svært kort, butt og todelt tunge. Dette oppfattes gjerne som den mest primitive familien av bier. På verdensbasis finnes om lag 2500 arter korttungebier som fordeler seg på fem underfamilier. Familien er særlig artsrik i Australia hvor halvparten av verdens arter finnes. Få arter finnes i tropiske områder, mens nordlige områder domineres av de to store slektene Colletes og Hylaeus.

Korttungebiene omfatter 19 arter i Norge som fordeler seg på de to svært ulike slektene maskebier (Hylaeus) og silkebier (Colletes) i hver sin underfamilie.

Maskebiene (Hylaeus spp.) er små, slanke, hårløse bier med svarte med gule tegninger. Maskebiene samler pollen inni kroppen og mangler derfor ytre pollenkurver. De skiller også ut en karakteristisk sitronduft. Hannene av de ulike artene kan ofte skilles fra hverandre på karakteristiske gule tegninger i ansiktet og ulik form på første antenneledd. Maskebiene hekker i død ved eller i gamle plantestengler.

Silkebiene (Colletes spp.) kan minne litt om honningbier, men mangler hår på øynene. De kan også minne om sandbier (Andrena spp.), men hunnene mangler pygidium (flatt parti på siste ryggledd) og mangler også fovea (matt nedtrykt felt innenfor hvert øye). Silkebiene hekker gjerne i bakken i sandskråninger eller jordskjæringer. Noen arter kan også bo i husbukkganger i gamle husvegger.