Boblesnegler Cephalaspidea

Forstørr

Det typiske spiralformete snegleskallet er fraværende i Cephalaspidea, da de fleste artene har et bobleformet skall (siden bare en vridning av skallet er synlig) med ett kort eller ett evolute spir. Noen grupper mangler skallet helt (eks. Philinoglossidae) eller har et redusert, innvendig skall (eks. Aglaja, Chelidonura, Navanax). Skallet kan være tykt og sterkt forkalket (eks. Scaphander), men det er som oftest tynt, skjørt og gjennomskinnelig (eks. Philine).

De fleste artene er mindre enn 1 cm, men flere slekter har arter som er gjennomsnittlig større enn dette (eks. Bulla, Scaphander) og i Norge kan man finne den største cephalaspiden i verden – Scaphander lignarius – med et skall som kan bli opp mot 7 cm.

Kroppen hos disse dyrene varierer fra hvitaktig til brunaktig, men noen familier, spesielt i tropiske strøk, har medlemmer med sterke farger (eks. Aglajidae, Gastropteridae, Haminoeidae).

Cephalaspidea snegler er hermafroditter med bade hannlige og hunnlige genitalsystemer, men de praktiserer kryssfertilisering der parringen involverer deltakelse av to dyr. Disse sneglene lever fra grunne kystområder ned til dyphavet, der de lever på bløtbunn som gjørme, sand, sjøgressenger og harde underlag med alger. De fleste cephalaspider bruker det spadeformete hodet til å grave seg ned i sedimenter der de leter etter mat, alle har en sterk, muskuløs krås som er utstyrt med tre harde plater som de bruker til å knuse og male byttedyrene med. Dietten består for det meste av diatomeer, alger, foraminiferer, flerbørstemarker og mindre mollusker.