Innhold
Skallets ventralside (automontage bilde), målestokk = 1 mm.
Skall
Skallet er innvendig og hvitaktig gjennomsiktig. Omrisset av skallet er ovalt sett ovenifra. Åpningen er veldig stor og bred og kanten er glatt. Toppen av skallet (apeks) er avstumpet og litt sunket inn i skallet, og enkelte av vridingene former flate lag. Skallet mangler en umbilikalkanal (umbilicus). Overflaten av skallet er glatt og har ingen tydelige mønster. Størrelsen på skallet varierer mellom 3,5–17 mm.
Kropp
Kroppen er hvitaktig gjennomsiktig. Hodeskjoldet kan være litt nedtrykt og har en midtlinje. Vevet som dekker skallet (mantelen) er tykk og har et hakk i bakenden. Foten har sideforlengelser (parapodialfliker).
Anatomi
Raspetungen (radula) består av 28 tannrekker med en indre sidetann på hver side, men ytre sidetenner og midttannen (rachidie) mangler. Den indre sidetannen er kurvet med avrundete tupper og en bred base, og den indre kanten har dentikulasjon. Spyttkjertlene er litt lenger enn den delen av fordøyelsessystemet som inneholder raspetungen (bukkalmassen). Kråsen (tyggemagen) er avlang og sylinderformet. Den er ikke dekket av muskelfiber, men inneholder kråsplater, det to er paret, store og kurvet, mens den uparete er mindre og symmetrisk. Overflaten av platene er brun til gulaktig og undersiden har en kremaktig farge. På undersiden av platene er det to porer, i yngre dyr kan disse porene gå tvers igjennom platen. Prostata er lang, tynn og består av tuber som er viklet sammen. Den er klart adskilt fra det sekkeformete peniskammeret. Kammeret bærer en blindsekk, som inneholder den glatte, øvre delen av den hammerformede penisen (penispapill).
Det hannlige reproduksjonssystemet, målestokk = 0.5 mm. Forkortelser: pk: peniskammer, pr: prostata, bs: blindsekk.
Økologi
Finnes ned til 140 m på sand, brunalger og gjørme. Veligerlarven pleier å lande i områder som er dekket av ålegress og flytte til gjørme etter to år. Dietten til denne arten består av snegler, skjell (Bivalvia), flerbørstemarker, foraminiferer og bløtbunnspigghuder. Byttedyrene blir som regel spist levende eller nylig død. Philine quadripartita blir spist av slangestjernen Ophiocomina nigra, noen flyndrefisker, og hyse. Den utskiller svovelsyrer for å unngå å bli spist.
Utbredelse
Finnes i Norge fra Fleinvær (67°10′N) og sørover langs hele kysten. Finnes også på Færøyene, Shetland, de Britiske Øyer, Nordsjøen, Østersjøen, Middelhavet, Svartehavet og Kapp Verde øyene.
Dyrets dorsalside, H = 4,4 mm.
Dyrets ventralside, målestokk = 1 mm.
Detalj av radula (SEM), målestokk = 20 µm.
Kråsplatenes ventralside, den uparete platen til venstre, den uparete til høyre (automontage bilde), målestokk = 1 mm.
Kråsplatene sett fra siden, den uparete platen til venstre, den uparete til høyre (automontage bilde), målestokk = 1 mm.
Kråsen med kråsplatene (p), spyttkjertlene (s) og bukkalmassen (bm), målestokk = 0,5 mm.
Det hannlige reproduksjonssystemet med peniskammeret fjernet for å vise penispapillen, målestokk = 250 µm. Forkortelser: p: penis, pr: prostata.
