Nornens ringvinge Oeneis norna (Thunberg, 1791)

38-58 mm.

Vingeoversiden er lyst gråbrun med et bredt grågult bånd innenfor en mørkere ytterkant. På framvingen omslutter det lyse båndet vanligvis to øyeflekker, men antallet kan være opp til fem. Bakvingeoversiden har vanligvis én øyeflekk i det lyse båndet. Hannen har spisse framvinger med en mørk skråstripe av duftskjell på oversiden. Bakvingeundersiden har mørk grå marmorering som konsentreres til et bredt, uregelmessig midtbånd. Arten kan forveksles med tundraringvinge, men denne er mindre kontrastrik på oversiden og mangler øyeflekker.

Nord-Europa, Kola, Ural, fjellområder gjennom Sibir, det nordlige Mongolia og øst til Japan.

Fjellkjeden fra Jotunheimen til Finnmark. Arten er ofte vanlig i Nord-Norge.

Biologien er utilstrekkelig kjent, men unge larver kan i alle fall spise starr (Carex). Larven er lyst olivengul med smale rødbrune ryggstriper og lysere fiolettbrune sidelinjer og lys fotlinje. Hodet er gult. Larvene overvintrer sannsynligvis to ganger.

Medio juni - juli.

På gressmyr i fjellet, men også i lysninger i fjellbjørkeskogen og snaufjell med spredt bevoksning av fjellbjørk eller dvergbjørk. I Sør-Norge synes arten å være mer spesifikk i sitt habitatkrav og finnes nesten utelukkende ute i myrene. I Nord-Norge kan arten påtreffes nesten hvor som helst.