Vingespenn

53–69 mm.

Kjennetegn

Vingeoversiden er oransjebrun med mørkere ytterkant. Langs framvingens framkant er det tre av og til videre oppdelte svarte flekker med gule tegninger mellom. Midt på framvingen er det to svarte flekker, og nær bakkanten to større svarte flekker som i varierende grad er avgrenset av gult utad. Bakvingens rotfelt er lyst brunt og glir jevnt over i mer oransje tegninger på vingens ytre del. Ved framkanten av bakvingen er det en brunsvart flekk avgrenset med gult utad. Arten er ytterst lik seljesommerfuglen, men vingeoversiden er noe mindre rødlig og vingekantene noe jevnere. Det beste kjennetegnet er at det midterste og bakre beinparet har mørkebrun behåring av samme farge som kroppen. Hos seljesommerfugl har beina  lys brungul behåring. Arten minner også om neslesommerfuglen, men denne er mindre og mer kontrastrik, og framvingen har kun én av de svarte flekkene langs bakkanten.

Totalutbredelse

Europa, Nord-Afrika, Tyrkia, Kaukasus, til Kasakhstan og Himalaya.

Utbredelse i Norge

Fram til slutten av 1950-tallet ble det gjort enkelte funn langs Sørlandskysten og ved Oslofjorden. Nyere angivelser er ikke bekreftet ved beleggseksemplar. Det er usikkert om vi har hatt permanente populasjoner av arten i Norge, eller om den bare har vært etablert for kortere perioder.

Unge stadier

Larven lever selskapelig på løvtrær som selje, osp, alm, kirsebær, morell, pære og eple (Malus). Den er svart med gule torner, og har en gulbrun punktert sidelinje over gulringede åndehull og en gul lengdestrek over hver fot. Puppen henger under en større gren eller på stammen av vertstreet, noen ganger på en husvegg eller gjerdestolpe.

Flyvetid

Juli–august og ultimo mars–april. Overvintrer som imago.

Økologi

I varme skogbryn og lysninger med løvtrær, samt i gamle hager. Sommerfuglen flyr lite i perioden fram til overvintringen, som finner sted i uthus, i en vedstabel eller lignende steder.