Vingespenn

53-65 mm.

Kjennetegn

Vår største perlemorvinge, og lett gjenkjennelig på bakvingens underside, som er grønn med sølvstriper. Hannens overside er dyp rødoransje med svarte flekker, og framvingen har brede, svarte duftskjellstriper på ribbe 1-4 bakfra. Hunnens overside er oransje med store svarte flekker og ofte med tydelig mørk pudring.

Totalutbredelse

Europa, Nord-Afrika, Lilleasia, Kaukasus og østover til Japan og Korea.

Utbredelse i Norge

Lokalt vanlig rundt Oslofjorden, langs Sørlandskysten og i indre deler av Telemark. I senere år har arten spredt seg til sørlige deler av Oppland og Hedmark. Den ser ut til å være mest alminnelig i området noen kilometer innenfor det ytterste kystbåndet.

Unge stadier

Hunnen legger egg i barkrevner på bartrær. De nyklekte larvene overvintrer i barken. Om våren søker de ned på bakken der de lever av fioler (Viola). Når larven er fullvoksen i juni, måler den 43 mm. Den er mørkebrun med svake gule sidestriper og to gule ryggstriper, og er utstyrt med mange lange, oransje torner med svarte sidetorner. Den brune puppen henger fra visne greiner eller lignende.

Flyvetid

Juli - medio august.

Økologi

I skogbryn og skoglysninger med mange blomster, gjerne tistler (Carduus, Cirsium) eller knoppurt (Centaurea)som besøkes flittig av de voksne sommerfuglene.