Innhold
Vingespenn
36–44 mm.
Kjennetegn
Vingene er hvite og dråpeformede. Kroppen er spinkel og relativt lang. Hannen har en grå apikalflekk på framvingespissen. Hos hunnen er denne redusert til grå pudring langs ribbene. Hos den sjeldnere sensommergenerasjon er hannens apikalflekk mer svartpudret, mens hunnen har rent hvite framvinger. Arten er svært lik den nærtstående @(enghvitvingen), og de to artene kan normalt ikke skilles sikkert utfra vingetegningene alene. Følgende karaktertrekk kan likevel gi en pekepinn. Hos @(skoghvitvinge) er hannens apikalflekk noe mer diffust avgrenset og relativt rund, mens den hos @(enghvitvinge) er skarpere avtegnet og har en tendens til å dra seg mot vingerota i framkant. Hos vårgenerasjonen er dessuten hannens apikalflekk ganske ensfarvet grå hos @(skoghvitvinge), mens den er mer svartpudret hos @(enghvitvinge). Hunnene er lettere å skille ved at hunn av @(enghvitvinge) som regel har tydelig apikalflekk mens @(skoghvitvinge) i høyden har mørk bestøvning langs ribbene. For sikker artsbestemmelse bør man undersøke genitaliene. Artene kan skilles ved at både hannens aedeagus og saccus og hunnens ductus bursae er betydelig kortere hos @(skoghvitvinge) enn hos @(enghvitvinge).
Totalutbredelse
Hele Europa, Tyrkia, Syria, Iran. Utbredelsen utenfor Europa er usikker på grunn av sammenblanding med nærstående arter.
Utbredelse i Norge
Temmelig vanlig til den sørlige delen av Nordland. Dessuten en isolert forekomst i Alta i Finnmark. Det ser ut til at skoghvitvingen har blitt mindre vanlig i seinere år.
Unge stadier
Larven lever på @(erteplanter) og er angitt fra vikke (@(Vicia)), erteknapp (@(Lathyrus)), @(tiriltunge) og sneglebelg (@(Medicago)). Imidlertid kan en del av angivelsene i litteraturen i virkeligheten dreie seg om enghvitvinge. Larven er grønn med gul sidelinje og kan ikke skilles fra larven hos enghvitvinge. Puppen overvintrer vanligvis og klekker neste vår, men enkelte ganger klekker den etter en ukes tid og gir opphav til en andregenerasjon i juli-august.
Flyvetid
Mai - juni. En fåtallig 2. generasjon i medio juli - primo august.
Økologi
I åpen skog, skoglysninger og langs skogsveier. Den voksne sommerfuglen har en langsom og blafrende flukt, tilsynelatende uten mål og mening.