Vingespenn

28–39 mm.

Kjennetegn

Framvingen er metallisk blåsvart med seks røde flekker. De to ytterste flekkene har en tendens til å flyte sammen. Bakvingen er rød med svart kant. Arten skilles lett fra de andre bloddråpesvermerne våre ved at den har seks røde flekker på framvingen, ikke fem.

Totalutbredelse

Europa, med unntak av de sørvestligste delene, samt Kaukasus, Transkaukasus, Tyrkia, Syria, Libanon og det nordlige Iran. I Norden utenom Norge finnes arten i Danmark og de sørlige delene av Sverige og Finland.

Utbredelse i Norge

Utbredt på Østlandet nord til Elverum og langs kysten nord til Lofoten i Nordland. Spredte funn i innlandet i Sør-Norge samt i Troms og Finnmark. Dette er den vanligste bloddråpesvermeren i lavlandet i Sør-Norge.

Unge stadier

Eggene er gule og legges i grupper på eller i nærheten av vertsplanten tiriltunge. Larven er gul med svarte flekker. Den første sommeren inntar den kun litt næring før den gjør seg klar for overvintring. Neste vår fullfører noen larver utviklingen, mens andre kun spiser i noen få dager før de gjør seg klare til å overvintre enda en gang. Noen larver overvintrer hele tre ganger før de fullfører utviklingen. Forpuppingen finner sted i juni i en avlang, gul kokong festet til et strå. Sommerfuglen klekker noen uker senere.

Flyvetid

Juli - primo august.

Økologi

På enger, blomsterrike beitemarker, bakker, skoglysninger og veikanter. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler (Carduus, Cirsium) og knoppurt (Centaurea).

Bestandsstatus og trusler

Arten later til å ha stabil utbredelse i Norge, ulikt flere av de andre norske bloddråpesvermerne som har opplevd en kraftig tilbakegang i nyere tid. I likhet med flere av de øvrige artene trives seksflekket bloddråpesvermer på blomsterrik mark i kulturlandskapet, men den ser ut til å ha taklet endringene i jordbruket bedre enn disse. Arten har imidlertid store årlige svingninger i populasjonsstørrelse, og den er avhengig av en viss populasjonstetthet for at subpopulasjoner som dør ut på grunn av naturlige svingninger skal kunne reetableres.