Vingespenn

28-40 mm.

Kjennetegn

Ytre del av framvingen med pilflekker.

Totalutbredelse

Europa og Lilleasia, mot øst til Japan.

Utbredelse i Norge

Vanlig langs kysten fra Oslo-området til Karmøy i Rogaland. Sjelden på indre deler av Østlandet.

Unge stadier

Larven lever på røttene av ulike urter.

Flyvetid

Ultimo juli - primo september.

Økologi

På åpne biotoper, gjerne på sandjord.

Systematikk og navngivning

Den ”gamle” arten Euxoa tritici har blitt splittet opp først i to arter, deretter i tre, basert primært på subtile forskjeller i kjønnsorganene (Fibiger 1990, 1997). I den norske sommerfuglkatalogen fra 2000 (Aarvik et al. 2000) er alle tre artene tatt med: Euxoa eruta (Hübner, 1827), Euxoa nigrofusca (Esper, 1788) og Euxoa tritici (Linnaeus, 1761) (Euxoa nigrofusca er ikke angitt fra Norge). Det har vist seg vanskelig å sortere norsk materiale i tre entydige arter, og senere studier har vist at artene overlapper morfologisk også i andre land (Mutanen 2005). I dag regnes Euxoa tritici igjen som én art, og den blir behandlet slik her.