Denne arten er kjent fra Jotunheimen og Svalbard, samt ett funn fra Nord-Sverige. Den kjennetegnes av ei stor, fremtredende hette med ganske kort spiss. Sporehuset er glatt og peristom mangler.
Innhold
Fuktige skudd med unge sporofytter med hette og gamle sporofytter uten hette.
Kjennetegn
Liten klokkemose med tungeformete blad der nerven løper ut i en lang hyalin spiss. Sporehuset er glatt, smalt sylindrisk og sitter på en kort, opp til 3 mm lang rød stilk. Peristom mangler. Kalyptraen er stor og fremtredende, dekker hele sporehuset og har tydelige fliker ved basis. Spissen på hetta er kortere enn hos de fleste andre artene i slekta. Sporene er 37–48 µm i diameter med mørk brun farge.
Tungeformet blad med lang fargeløs hårspiss.
Økologi
Frostklokkemose er kjent fra to lokaliteter om lag én kilometer fra hverandre i Jotunheimen. Berggrunnen er svakt baserik og på begge stedene vokste arten i en bergsprekk. De to voksestedene er sørvendt, tørr bergvegg i 1630 meters høyde og ei flyttblokk i 1730 meters høyde. På den eneste kjente svenske lokaliteten vokser arten på finkornet forvitringsjord i ei vestvendt, bratt fjellside med ulike bergarter av varierende rikhet.
Utbredelse
Arten er kjent fra Jotunheimen på fastlandet i Norge, og fra Longyearbyen på Svalbard. Videre har arten én kjent lokalitet i de nord-svenske fjellene. Hovedutbredelsen til arten ligger i Sibir og øst i Nord-Amerika. Arten forekommer også sparsomt i Alpene, Tatrafjellene, på Grønland og på Island.
Tørre skudd med sporofytter. Sporehuset har glatt overflate og mangler peristomtenner.