Fjellklokkemose
Encalypta alpina
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Fjellklokkemose, skudd med sporofytter med hette.
Fjellklokkemose er en av de vanligste artene i slekta. Den er eneste klokkemose med triangulære blad og vokser ulikt andre klokkemoser ganske fuktig. Som navnet antyder er den vanligst i fjellet der den på baserik og fuktig mark kan forekomme rikelig.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Blad jevnt avsmalende mot bladspissen.
Fjellklokkemose har, ulikt alle andre klokkemoser, tydelig triangulære blad. Bladene ender i en ganske kort men tydelig, ofte lys gul eller hyalin spiss. Sporehusene er glatte, smalt sylindriske og med noe sammensnørt munning. Peristom mangler. Kalyptraen er stor, med tydelige fliker ved basis. Sporene er 30–40 µm i diameter med mørkebrun farge.
Økologi
Arktisk-alpin art som stort sett vokser i fjell- og fjellnære strøk. I Nord-Norge kan den vokse lavere ned og den kan også følge andre fjellarter ned i bekkekløfter lenger sør i landet. Substratet er ofte noe baserik jord. Ulikt de fleste andre klokkemoser vokser fjellklokkemose ofte ganske fuktig, gjerne på steder med litt vannsig i jorda. Den finnes ofte på lokaliteter med fosserøyk. Men den kan også vokse på tørre rabber i fjellet.
Utbredelse
Arten er ganske vanlig i fjellet der berggrunnen er tilstrekkelig baserik, men ser ut til å være sjeldnere sør for Jotunheimen. Arten er relativt vidt utbredt i Arktis og fjellstrøk på den nordlige halvkule.
Forvekslingsarter
Ingen forvekslingsarter.