Macrophya albipuncta (Fallén, 1808)

Hunnen: Svart. Hvitt er: Munndeler, forbrystets bakre hjørner, vingelokket, hofter og legger på alle ben samt bakkantene på bakkroppssegmentene. Vingemerket er brunt. Hannen ligner hunnen, men bena er lysere og bakkroppens underside fremstår som nesten hvit. 6−8 mm.

Arten foretrekker forholdsvis varme lokaliteter der det er rikelig med storkenebb (Geranium). Langs kysten først og fremst på steder med blodstorkenebb (G. sanguineum). I innlandet er den særlig funnet på enger som domineres av skogstorkenebb, men den kan også forekomme på hogstflater hvor bl.a. skogstorkenebb (G. sylvaticum). og andre urter har etablert seg. De voksne søker ikke til blomster, men flyr lavt over vegetasjonen.

Blodstorkenebb men også ulike soleier (Ranunculus) er oppgitt som vertsplanter (Taeger et al. 1998). Engstorkenebb (G. pratense) er observert som vertsplante i Skotland (Liston et al. 2012). I Norge er det dessuten gjort en rekke funn på steder med mye skogstorkenebb. Trolig kan skogstorkenebb også fungere som vertsplante hos oss, men dette er ikke godt nok undersøkt.

Flygetiden i Norge er fra slutten av mai til ut i juni.

I Norge er arten kjent fra Østlandet, spesielt i kystnære strøk der det forekommer blodstorkenebb. Den kan være forholdsvis tallrik på enkelte lokaliteter. Arten opptrer mer spredt i innlandet.

Den globale utbredelsen omfatter nordlige og alpine områder i Europa. Arten er ikke vanlig i dens globale utbredelse, men kan være lokalt tallrik.