Tenthredopsis auriculata (Thomson, 1870)

Hunnen: Ensfarget brungul uten svarte tegninger, med unntak av en mørk stripe langs sidene på bakkroppens underside. Munndeler, øyerander, forbrystets hjørner, vingelokket, scutellum, en stripe på siden av brystet, sidene og undersiden av bakkroppen samt bakføttene er gul til hvit. Antennene er brune. Vingene er klare med delvis mørke årer, men kostalåren og vingemerket er brungult. Denne karakteren skiller arten fra våre andre Tenthredopsis-arter. I tillegg er antenneknølene store og utstikkende, hvilket også skiller denne arten lett ut fra de andre artene (se nøkkel). Hannen: Minner om hannen til T. nassata og T. scutellaris, men kan skilles fra disse på følgende karakterer: De store antenneknølene, et gult eller lyst bånd på siden av brystet, et stort lyst parti på bakkroppens underside samt hvite føtter på bakbena. 8−11 mm.

Arten forekommer i tilknytning til litt friske fuktige enger, gjerne langs vassdrag og i flommarkspregete habitater. Den opptrer dels sammen med andre Tenthredopsis-arter.

I følge Lacourt (1999) går denne arten på skogrørkvein (Calamagrostis phragmitoides).

Flygetiden er hovedsakelig i juni, spesielt i første halvdel. Enkelte funn er også kjent fra slutten av mai og i juli.

I Norge er arten utbredt på Østlandet og på Vestlandet. Den er ikke kjent fra Sørlandet, Midt-Norge eller Nord-Norge. På Østlandet er den funnet langt inn i landet så vel som i kyststrøk, men den går ikke veldig høyt. Arten ser ut til å være nokså lokal i sin opptreden, og er ikke vanlig, men den kan være forholdsvis tallrik der den forekommer.

Den globale utbredelsen omfatter de nord-østlige deler av Europa. Arten betraktes som en østlig art med vid utbredelse innover i Sibir. Forekomstene av denne arten på Vestlandet i Norge er derfor interessante.