F1 Hardbunn i ferskvann

Hardbunn i ferskvann omfatter uorganiske ferskvannsbunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter større enn 16 mm.

Hardbunn som livsmedium i ferskvannssystemer omfatter uorganiske bunnsubstrater (bunnsubstrater med høyt mineralinnhold; se Artikkel 20) dominert av kornstørrelser med diameter større enn 16 mm (Bilde 1–3). Hardbunn i ferskvann finnes først og fremst i natursystem-hovedtypen eufotisk ferskvannshardbunn, men kan også forekomme sporadisk innenfor afotisk ferskvannsbunn, afotisk innsjøbunn under permanent stagnerende vannmasser og ferskvannskildebunn.

Hardbunn i ferskvann omfatter også modifiserte livsmedier. Hardbunn i marine systemer er parallellen i marine systemer til hardbunn i ferskvann.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 5 – (overveiende) uorganiske [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2)] og (overveiende) organiske livsmedier [levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og organisk jord (T3)]
• Avgrensningskommentar 6 - umodifiserte samt mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2), ved-livsmedier (T6), dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)] og syntetiske livsmedier [syntetiske livsmedier i marine systemer (M9), syntetiske livsmedier i ferskvann (F6) og syntetiske livsmedier på land (T13)]
• Avgrensningskommentar 7 – hardbunn [hardbunn i marine systemer (M1) og hardbunn i ferskvann (F1)] og bløtbunn [bløtbunn i marine systemer (M2) og bløtbunn i ferskvann (F2)]

Livmedium-hovedtypen hardbunn i ferskvann er relevant både for fastsittende og bevegelige organismer som prefererer hardbunnssubstrat. Inndelingen i 2 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1).

1. Kornstørrelse (KO)

Hver av de 2 grunntypene har undertyper for svakt og moderat modifiserte livsmedier.

Valg av økokliner og trinn

Kornstørrelse (KO) anses å være viktigste lokale basisøkoklin for variasjon innenfor hardbunn i ferskvann, akkurat som i hardbunn i marine systemer, til tross for at dominerende kornstørrelse også er blant de viktigste lokale basisøkoklinene for inndeling av natursystem-hovedtypegruppa ferskvannssystemer i hovedtyper og grunntyper. Årsaken til dette er at det også helt lokalt (på mye finere skala enn natursystem-nivået adresserer) finnes variasjon i kornstørrelse (dette gjelder også for andre livsmedium-hovedtyper for uorganiske substrater, i vann og på land). I motsetning til for den parallelle marine hovedtypen hardbunn i marine systemer, anses helning (HE) som en mindre viktig økoklin i ferskvannssystemer.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Variasjon langs kornstørrelse (KO) er delt inn i to samletrinn med ei grense mellom trinn 7 steindominert og trinn 8 blokkdominert (dominerende kornstørelse 256 mm), på samme måte som ved grunntypeinndelingen av eufotisk ferskvannshardbunn (Bilde 2, se også Bilde 1 og 3). I motsetning til i hardbunn i marine systemer er ikke skillet mellom kornstørrelse (KO) trinn 8 blokkdominert og trinn 9 (fast) fjell lagt til grunn for inndelingen i grunntyper. Dette skyldes først og fremst at mangfoldet av arter i grensesonen mellom bunnen og de frie vannmassene er relativt beskjeden i ferskvannssystemer, slik at oppdeling på kornstørrelse (KO) trinn 8 blokkdominert og trinn 9 (fast) fjell ikke bidrar vesentlig til å forklare variasjon i artsammensetning.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype og plasseringen langs lokale basisøkokliner (grunntyper først og fremst innenfor eufotisk ferskvannshardbunn) er avgjørende for hvilke samfunn som finnes på hardbunn i ferskvann. Fordi variasjon langs de lokale basisøkoklinene bevegelsesenergi (BE), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) (vanligvis) kommer til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type (hovedtype og grunntype) som det aktuelle livsmediet er knyttet til, er disse økoklinene ikke trukket inn i grunntypesystemet for hardbunn i ferskvann.

Tentativt anses også kalkinnhold (KA) tilfredsstillende fanget opp gjennom angivelse av natursystem-typetilhørighet [kalkinnhold (KA) ligger til grunn for inndelingen av eufotisk ferskvannsbunn i grunntyper]. Dersom det viser seg å være stor variasjon i artssammensetning relatert til variasjon i kalkinnhold (KA) på fin skala, for eksempel mellom steiner med  ulike opphav som forekommer sammen, bør også kalkinnhold (KA) legges til grunn for grunntypeinndelingen av hardbunn i marine systemer. Dette er trolig ikke tilfellet, og kalkinnhold (KA) anses derfor tilfredsstillende dekket opp gjennom natursystem-inndelingen.

Det viktige skillet mellom organismer på hardbunn i rennende og i stillestående vann fanges opp gjennom livsmediets tilhørighet på type på landskapsdelnivået. Bevegelsesenergi (BE), som ligger til grunn for inndelingen av eufotisk ferskvannsbunn, anses tilfredsstillende fanget opp på natursystem-nivået.

I kystnære områder finnes gradvise overganger mellom ferskvannssystemer og saltvannssystemer. Grensa trekkes mellom marin salinitet (MS) trinn 1 fersk og trinn 2 brakt med lavt saltinnhold ved 0,5 ppt (promille) salinitet. Dersom sjøsaltepisoder har betydelige effekter på artssammensetningen i hardbunn i ferskvann som kan spores i flere år, er det viktig å kunne beskrive disse effektene. I så fall bør marin salinitet (MS) trinn 1 fersk deles i to trinn, for eksempel ’fersk’ (i snever forstand) og ’vanligvis fersk, men tidvis utsatt for sjøsaltinnflytelse som er sterk  nok til å gjenspeiles i artssammensetningen i en periode som varer minst ett år’.

Modifiserte livsmedier

Modifiserte livsmedier innenfor hardbunn i ferskvann omfatter all konstruert ferskvannsbunn med kornstørrelse > 16 mm (hardbunn), det vil si alle utfyllinger, forbygninger, demninger og terskler. Fordi modifiserte hardbunnssubstrater i ferskvannssystemer i hovedsak lar seg typifisere på grunnlag av de samme økoklinene som umodifiserte substrater i ferskvannsmiljøer (det vil si at de kan karakteriseres som svakt eller moderat modifiserte), blir de beskrevet som undertyper innen hver grunntype, angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

Den lokale basisøkoklinen innstråling: total innstråling (IS–A) kan ha en viss betydning for artssammensetningen, særlig for planter som vokser langs kanten av innsjøer og elver. Denne økoklinen er imidlertid foreløpig ikke tatt inn i beskrivelsessystemet for hardbunn i ferskvann fordi det er uklart hvilken betydning den har for artssammensetningen.

Artssammensetningen på hardbunn i ferskvann varierer sannsynligvis gradvis langs klimarelaterte gradienter, først og fremst temperaturgradienten som fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (BS). Omfanget av variasjon relatert til bioklimatiske seksjoner (BH), innen denne og andre livsmedium- og natursystemhovedtyper i ferskvann, er uavklart.

Følgende tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av hardbunn i ferskvann, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

• Eutrofieringstilstand (EU)
• Miljøgifter og annen forurensning (MG)
• Fremmedartsinnslag (FA)
• Forsuringstilstand (SU)
• Vassdragsrgulering (VR)

Ingen andre tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.

Forekomst av fisk i ferskvann påvirker mangfold og mengde av bunntilknyttete invertebratsamfunn negativt. Fisketomme vannmasser har derfor oftest høyere artsmangfold av ferskvannsbunndyr enn vannmasser uten fisk. Forekomst av fisk (som dominansutforming) er et potensielt viktig element i en utfyllende beskrivelse av hardbunn i ferskvann. Foreløpig er imidlertid ikke denne faktoren implementert.