Nakent berg

Nakent berg omfatter fast fjell i dagen, det vil si områder uten jorddekke. Nakent berg kan være vegetasjonsfritt eller ha en mer eller mindre dekkende vegetasjon av moser og lav. Nakent berg omfatter variasjon fra flatberg (fast fjell i dagen tilnærmet uten helning) via sva (fast fjell i dagen med mindre helning enn bergvegg, men større helning enn flatberg) til bergvegg (nær loddrette eller overhengende bergflater). Nakent berg forekommer ofte i mosaikk med naturtyper på mark med grunt jorddekke, først og fremst åpen grunnlendt naturmark i lavlandet.

Natursystem-hovedtypen nakent berg omfatter bergknauser (Bilde 1–10) over et stort spekter av helninger, og bergvegg (mer eller mindre slett bergflate; Bilde 11–17). En større bergvegg inkluderer ofte flere ulike natursystem-deler, for eksempel berghyller (elementer av flatberg omgitt av bergvegg; Bilde 14) og bergsprekker (elementer av forsenkning eller innskjæring i fast fjell, omgitt av bergvegg, sva eller flatberg; se Bilde 16). Organismenes levevilkår er særlig spesielle i overheng, det vil si bergvegger eller deler av bergvegger med gjennomsnittlig helning over 90° (se for eksempel Bilde 12).

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 18 – fjæresonesystemet strandberg (S5) og fastmarkssystemet nakent berg (T20)
Avgrensningskommentar 51 – åpen flomfastmark (T8) mot åpen ur og snørasmark (T17), åpen skredmark (T18) og nakent berg (T20)
Avgrensningskommentar 60 – grotte (T19) og nakent berg (T20)
Avgrensningskommentar 61 – nakent berg (T20)(og andre natursystem-hovedtyper på åpen natur-fastmark) mot åpen grunnlendt naturmark i lavlandet (T25)

Kort om grunntypeinndelingen

Nakent berg deles i ti grunntyper på grunnlag av tre økokliner (Fig. 1):

Helning (HE)
Tungmetallinnhold (TU)
Kalkinnhold (KA)

Valg av økokliner og trinn

Helning (HE) har stor betydning, både for artssammensetningen og dekningen av moser og lav innenfor nakent berg. Den tydeligste forskjellen synes å være mellom bergknaus og bergvegg. Tentativt er det trukket ei grense ved 80° helning [det vil si ved en stigning på minst 6 vertikalmeter pr. horisontalmeter når berghyller ikke regnes med; mellom helning (HE) trinn 10 svært sterk helning og trinn 11 vertikal vegg). Denne grensa er imidlertid basert på skjønn og ikke på empiriske data. Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning langs økoklinen helning (HE), samt om betydningen av variasjon i forekomst av ulike natursystem-deler (som berghyller og bergsprekker) for artssammensetning og artsrikdom på nakent berg.

Fordi arealer med grunt jorddekke er utskilt i egne natursystem-hovedtyper (kulturmarkseng, kystlynghei, åpen grunnlendt naturmark i lavlandet, boreal hei og fjellhei og tundra), er nakent berg en relativt snevert definert natursystem-hovedtype med begrenset variasjon i artssammensetning og miljøforhold. Bare to økokliner er vurdert som virkelig viktige i tillegg til helning (HE); tungmetallinnhold (TU) der det innenfor trinn Y1 normal mark er variasjon i kalkinnhold (KA) fra trinn 2 kalkfattig til trinn 6 kalkmark, og tungmetallinnhold (TU) trinn Y2 ultramafisk. Stedvis forekommer også tungmetallinnhold (TU) trinn Y3 kis-rik, men i så små flekker at de bare blir fanget opp på livsmedium-naturtypenivået. Den grundige analysen av mosearters forekomst i urer og på bergvegger i Värmland foretatt av Fransson (2003) gir støtte til valget av kalkinnhold (KA) som hovedøkoklin for inndeling av nakent berg.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i ti grunntyper basert på helning (HE), tungmetallinnhold (TU) og kalkinnhold (KA) og er vist i Fig. 1 og et utvalg av grunntypene er illustrert i Bilde 1–17.

Nakent berg på bergarter med homogen ultramafisk berggrunn [tungmetallinnhold (TU) trinn Y2 ultramafisk] har en karakteristisk og vanligvis lite variabel artssammensetning (eller nesten fullstendig mangel på arter; se Bilde 9), i motsetning til i natursystemer der slik berggrunn er dekket av et jordlag med høyt innhold av organisk materiale (for eksempel fastmarksskogsmark) hvor det også kan finnes betydelig variasjon i kalkinnhold (KA). De to lokale basisøkoklinene kalkinnhold (KA) og tungmetallinnhold (TU) krysses derfor ikke med hverandre i grunntypeinndelingen av nakent berg (og åpen ur og snørasmark), men tungmetallinnhold (TU) trinn Y2 ultramafisk legges til de fem trinnene langs kalkinnhold (KA) slik at det totale antall kategorier for total mineralnæringsstatus blir 6. Utgangspunktet for videre inndeling av nakent berg er fullstendig kryssing av de 6 trinnene langs kalkinnhold (KA) og tungmetallinnhold (TU) med to trinn langs helning (HE). Trinnene langs kalkinnhold (KA) er imidlertid aggregert etter samme prinsipp (trinn 2+3, 4+5 og 6) som for moderat tørkeutsatt og svært tørkeutsatt fastmarksskogsmark og i inndelingen av kystlynghei, åpen ur og snørasmark, åpen grunnlendt naturmark i lavlandet, boreal hei og snøbeskyttet fjellhei og tundra

Følgende andre lokale basisøkokliner er inkludert i beskrivelsessystemet for nakent berg (Fig. 2):

Innstråling: total innstråling (IS–A) er inkludert i beskrivelssessystemet for nakent berg på grunnlag av god dokumentasjon (Fransson 2003) av at det, særlig på bergvegger, finnes variasjon i artssammensetning relatert til en slik økoklin (se også Bilde 3, 7 og 13). Variasjonen spenner fra trinn A2 skjermet mot direkte solinnstråling (kanskje til og med fra trinn A2 halvmørke, som kan forekomme i canyoner, grotteinnganger og i tilknytning til andre spesielle landformer), til trinn A6 høy solinnstråling.

Helning (HE+) er tentativt inkludert i beskrivelsessystemet for nakent berg, i tillegg til at økoklinen er brukt til å dele nakent berg i to serier av grunntyper (knaus og vegg; se Fig. 1). Begrunnelsen for dette, som ikke hviler på noen sterk dokumentasjon [se Jonsgard & Birks (1993) og Bjelland (2003)], er at det er sannsynlig at helning (HE) forklarer mer av variasjonen i artssammensetning innenfor hovedtypen nakent berg enn det som fanges opp av inndelingen i grunntyper, samtidig som en finere grunntypeoppdeling ville bli uhensiktsmessig. Det er grunn til å tro at betydningen av variasjon i helningen (endring i artssammensetning per grad endring i helning) øker når helningsvinkelen øker. De 12 trinnene som økoklinen helning (HE) i utgangspunktet er delt inn i, derfor organisert i 7 samletrinn. Innenfor nakent berg kan det også finnes betydelig variasjon i helning (HE) på fin romlig skala; ned til 1 m og finere, for eksempel i forbindelse med forekomst av spesifikke fin-skala landformer som P-form (EB–10) og karstoverflate (KJ–3); se henholdsvis Bilde 5 og Bilde 15–16. Det er ikke denne fin-skalavariasjonen som adresseres med den lokale basisøkoklinen helning (HE) som annen lokal basisøkoklin i beskrivelsessystemet for nakent berg, men den dominerende helningsgraden innen arealenheten. Variasjon i helning på fin skala fanges opp på livsmedium-naturtypenivået som variasjon innenfor hovedtypen grovere uorganiske substrater på land.

Nakent berg kjennetegnes ved sporadisk forekomst av spesielle vanntilgangsforhold. Disse fanges opp av den lokale basisøkoklinen vanntilgang til fast fjell (VA) – på bergknauser fortrinnsvis trinn Y2 temporære vannansamlinger og Y3 sildrevannsrenner (Bilde 1–2), på bergvegger fortrinnsvis Y4 vannframspring og Y5 overheng (Bilde 12). Slike spesielle vanntilgangsforhold kan ha betydning for artssammensetningen på en så fin skala (Jonsgard & Birks 1993, Fransson 2003) at denne økoklinen i stedet for å inkluderes i beskrivelsessystemet for nakent berg blir benyttet til å beskrive variasjon innenfor på livsmedium-hovedtypen grovere uorganiske substrater på land.

Nakent berg forekommer i alle bioklimatiske soner (BS) og i alle bioklimatiske seksjoner (BH). Det foreligger få empiriske undersøkelser av regional variasjon i artssammensetning, men den er sannsynligvis betydelig.

Beskrivelsessystemet for nakent berg inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (se Fig. 3). Noen av disse, for eksempel slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE), kan imidlertid ha svært stor betydning for artssammensetningen (eller for om det i det hele tatt forekommer fastsittende organismer) på nakent berg. Nakent berg har liten slitasjeresistens (Bilde 4).

Beskrivelsessystemet for nakent berg inneholder for fullstendighetens skyld objektenhetene uten direkte betydning for artsmangfoldet (se Fig. 4) som inngår i det generelle beskrivelsessystemet for fastmarkssystemer. Sannsynligvis forekommer få objektenheter i tilknytning til hovedtypen.

Natursystem-hovedtypen nakent berg finnes ofte i tilknytning til landformenhetene kystklippe (KP–3), glintrand (IK–5) og kalkrygg (IK–6). Nakent berg omfatter fast fjell som ligger åpent for landformende prosesser og som har gjort det i svært lang tid. Mens jorddekt mark skjuler små erosjonsformer knyttet til breer (EB), er slike former ofte lette å observere på det nakne berget. Seks karakteristiske ’mikro-landformenheter’ er derfor inkludert i beskrivelsessystemet for landformvariasjon innenfor hovedtypen (Fig. 5, Bilde 5, 15–16). Beskrivelsessystemet inkluderer også flyttblokk (AB–5), som utgjør en iøynefallende landform når den forekommer i åpent terreng.

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.