Ekstrem-energipreget fast saltvannsbunn

Ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn omfatter fast saltvannsbunn (stein- og blokkdominert bunn samt fast fjell) som regelmessig er i kontakt med vann med så sterk bevegelsesenergi at alger (tang- og tarearter) ikke dominerer. De hyppigst forekommende samfunnene på bunn med svært sterk energi er sekkedyrsamfunn og mikrofilm-samfunn. Til og med de kraftigste tidevannsstrømmene langs norskekysten, som for eksempel Saltstraumen i Nordland, kjennetegnes ved rikelig forekomst av algearter som for eksempel butare (Alaria esculenta). Sterk strøm er altså ikke alene tilstrekkelig til å betinge forekomst av ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn. Fordi forekomsten av miljøforhold typisk for ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn avtar raskt med økende dyp, forekommer hovedtypen sannsynligvis bare i den eufotiske sonen.

Ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn forekommer på steder som er utsatt for svært sterk bølgevirkning (eksponerte klippekyster). Ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn kjennetegnes av at bølgeslagene så kraftige at bare svært eksponeringstolerante arter klarer seg. Typiske arter på ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn er rur (Balanus spp.) og blåskjell (Mytilus edulis).

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 10 – korallskogsbunn (M7) mot ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn (M8) og fast afotisk saltvannsbunn (M9)
• Avgrensningskommentar 11 – hovedtyper på eufotisk saltvannsbunn mot hovedtyper på afotisk saltvannsbunn
• Avgrensningskommentar 12 – ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn (M8) mot relevante hovedtyper på annen fast saltvannsbunn: tareskogsbunn (M10) og annen fast eufotisk saltvannsbunn (M11)

Kort om grunntypeinndelingen

Ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn vil inntil videre ikke bli delt i grunntyper.

Ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn er sannsynligvis en relativt homogen natursystem-hovedtype, med en artssammensetning av miljøstress-toleratorer som kan leve under de ekstreme strøm- og bølgeforholdene som tidvis rår der hovedtypen finnes.

Det finnes miljøvariasjon innenfor hovedtypen, men fordi det er usikkert om denne gir seg utslag i variasjon i artssammensetning er ingen lokale basisøkokliner utpekt som ’andre lokale basisøkokliner’ i et beskrivelsessystem for hovedtypen. En mulig kandidat til et slikt beskrivelsessystem er kornstørrelse (KO), som varierer innenfor hovedtypen i hvert fall fra trinn 7 steindominert til trinn 9 fast fjell. Hele spekteret av variasjon i helning (HE) er representert, men det er ikke kjent om variasjonen i helning (HE) har betydning for variasjon i artssammensetningen. Det kan muligens finnes variasjon i marin salinitet (SA) innenfor hovedtypen, men det er også mulig at bølgevirkningen innenfor de ytre, eksponerte kystklippene ikke er sterk nok til at hovedtypen finnes der.

Ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn er sannsynligvis knyttet til vannmassetype (MT) trinn Y2 kystvann, og forekommer i hvert fall i marine økoregioner (MS) fra 2 Nordsjøen til 4 Barentshavet.

Beskrivelsessystemet for ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 1).

Beskrivelsessystemet for ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn inneholder bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 2).

Landformvariasjon

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.