Økologi og livssyklus
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
Trips kan opptre i store mengder på kurvplanter, hvor de livnærer seg av plantesaft og pollen.
Filliste
-
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
Mange trips bruker beina eller bakkroppen til å kjemme vingehårene før og etter flukt. Hårene bres utover når dyret skal fly, og samles langsmed vingen i hvile.
Filliste
-
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
De fleste trips lever på planter, hvor de livnærer seg av plantevæske og mindre næringspartikler. Tripsenes stikkemunn er normalt for kort til å nå inn til ledningevevet i vertsplanten, og de nøyer seg oftest med å suge ut celleinnholdet i planteceller nærmere overflaten. Noen arter livnærer seg av pollen, men siden pollenkornene er for store til å passere gjennom stiletten, nøyer tripsene seg igjen med å stikke hull på kornene og suge ut innmaten. Trips er ofte tallrike på blomster om sommeren, og mange trips er seriøse skadedyr på blader og stengler av nytteplanter. De fleste tripsarter har en bred diett og kan angripe mange forskjellige planter. En del arter livnærer seg på hyfer eller sporer av sopp, og noen arter er rovdyr som angriper insektegg, midd, rundormer, skjoldlus og andre lettvinte bytter. Tripsene kan formere seg enten kjønnet eller ukjønnet. Eggene legges i eller på et egnet substrat. Hos medlemmene av underordenen Terebrantia brukes den sagtannede eggleggeren til å avsette egget i et snitt eller hull i plantevev eller lignende, mens medlemmene av Tubulifera legger eggene løst på overflaten. Nymfene lever på samme sted som de voksne og livnærer seg av samme mat. Etter det andre nymfestadiet slutter nymfen å spise, og de to eller tre siste nymfestadiene tilbringes inaktive, før dyret skifter ham for siste gang og blir voksen.
De fleste trips er frittlevende og solitære (enslige), men en del plantespisende arter danner galler hvor de kan leve en beskyttet tilværelse. Hver tripsgalle huser vanligvis mange trips, og gallene er vanligvis åpne slik at beboerne kan bevege seg fritt ut og inn og besøke andre galler. Noen arter danner ikke egne galler, men tar i bruk tomme galler etterlatt av andre arter. En del arter tar over andre arters galler med makt.
Noen grupper av galledannende trips har utviklet ekte sosialt levevis (eusosialitet). Disse koloniene består av en reproduktiv hunntrips (en «dronning»), og et antall ikke-reproduktive arbeidere og soldater som hjelper til å fostre opp hennes avkom. En del sosiale arter danner ikke galler, men bruker silke til å spinne sammen planteblader til et telt på samme måte som mange tropiske maur. Noen arter har ikke et fast bosted, men danner midlertidige bivuakker på samme måte som hærmaur. Galledannende og sosiale trips er først og fremst utbredt i tropiske strøk, hovedsakelig i Afrika, Asia og Australia. De mest avanserte eksemplene på sosialitet finner man blant trips som lever på akasier i Australia.