Økologi og livssyklus
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
Sellus er en av meget få insekter i marint miljø. Den 3,5 mm store lusen lever i pelsen hos en rekke selarter.
Filliste
-
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
- Opphav
- Preben Ottesen
- Lisens
-
CC BY-SA 3.0
Hodelus er den vanligste lusetypen på mennesket. Den lever i hodehår og livnærer seg av blod.
Filliste
-
- Opphav
- Preben Ottesen
- Lisens
-
CC BY-SA 3.0
Alle lus lever som parasitter i pels- eller fjærdrakten til pattedyr og fugler. Unikt for lusene i fohold til andre parasittiske insekter er at hele livssyklusen tilbringes på verten. Eggene er svært store i forhold til det voksne dyret, og sementeres fast enkeltvis til hår eller fjærstråler ved hjelp av et lim som skilles ut fra en spesiell kjertel. Nymfen ligner det voksne insektet og lever på samme måte som denne. Lusene klamrer seg fast til hårstrå eller fjær, og den flattrykte kroppsfasongen og de store klørne gjør dem vanskelige å fjerne. De bitende lusene livnærer seg først og fremst av hår eller fjær, av hud og av eventuelle oljeholdige avsondringer fra verten. De sugende lusene livnærer seg av blod som de suger ved hjelp av sine stikkende munndeler. Lus kan påtreffes hos de fleste fuglegruppene, samt hos alle pattedyrgruppene unntatt kloakkdyr, maurslukere, beltedyr, hvaler, sjøkyr og flaggermus. Mangelen på lus hos beltedyr, hvaler og sjøkyr er forståelig siden disse gruppene helt eller delvis mangler pels. Det er derimot et mysterium at lusene ikke har klart å parasittere flaggermusene, som ellers fungerer som verter for et bredt spekter av blodsugende insekter og midd. Lusene har til gjengjeld klart å kolonisere pelsdrakten hos sel og fjærdrakten hos pingviner, og de er dermed blant de svært få insektene som har inntatt det marine miljø.
Hver luseart er som regel ganske vertsspesifik, og oppholder seg ofte også bare på en spesifik del av verten. Et eksempel på dette er menneskets tre regulære lusetyper, hodelusa (Pediculus humanus ssp. capitis), kroppslusa (Pediculus humanus ssp. humanus) og flatlusa (Phthirus pubis). Førstnevnte art (Pediculus humanus) er delt i to underarter som ikke kan skilles utseendemessig men som utnytter forskjellige deler av kroppen vår. Hodelusa lever på hodet mens kroppslusa trives innenfor klærne på resten av kroppen, fortrinnsvis i skrittet. Begge artene livnærer seg av blod. Molekylære studier har vist at menneskets to lusearter har fulgt med oss gjennom vår evolusjonære historie siden før vi skilte lag med de øvrige apene. Deres nærmeste slektninger lever på våre nærmeste slektninger sjimpansene og gorillaene. De to underartene hode- og kroppslus later til å ha skilt lag omtrent samtidig med at mennesket oppfant klær.
Lus overfører relativt få sykdommer, men det finnes et par alvorlige unntak. Lus er vektor for blant annet Bartonella (skyttergravsfeber), Borrelia recurrentis (tilbakefallsfeber) og Rickettsia spp. (flekktyfus).