Økologi og livssyklus

Døgnfluer: Leptophlebiidae.
Creative Commons Attribution | Hallvard Elven
Opphav
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Subimago klar for sitt siste hudskifte. Døgnfluer lever kun kort tid, og flygingen er ofte synkronisert slik at et stort antall døgnfluer er på vingene samtidig.

Filliste

Døgnfluer: Leptophlebiidae.
Creative Commons Attribution | Hallvard Elven
Opphav
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Ferdig utviklet hunn av døgnflue. Hunnens fasettøyne er mindre enn hannens, og frambeina er kortere.

Filliste

Døgnfluenes nymfer utvikler seg i ferskvann og finnes først og fremst i hurtigrennende, rent vann. Noen arter foretrekker mer stillestående og næringsrike dammer. De voksne døgnfluene tar ikke til seg næring og lever i høyden noen få dager, ofte bare noen timer. På grunn av den korte levetiden er klekkingen ofte synkronisert slik at døgnfluene opptrer i store svermer når de først flyr. De er da en yndet og viktig matkilde for fisk, fugl, flaggermus og øyenstikkere. Et unikt trekk ved døgnfluene er at de har to vingede stadier. Når nymfen skifter ham for siste gang, blir den til en fullt vinget, flygedyktig subimago. Dette stadiet kan vare i alt fra et par minutter til noen døgn. Deretter skifter dyret ham en gang til og blir en kjønnsmoden og også fullt flygedyktig imago. Noen døgnfluearter blir kjønnsmodne og parer seg allerede på subimago-stadiet, og enkelte har droppet imagostadiet helt. Døgnfluer har dårlig utviklede bein og tibringer mye tid på vingene. Hannene danser opp og ned i lufta for å kurtisere hunnene, og bruker de lange frambeina til å holde henne fast under paringen som også foregår i lufta. Hannen dør ofte umiddelbart etter paringen, og hunnen legger eggene sine kort tid etter. Eggene legges vanligvis på vannflaten eller slippes ned i vannet under flukt, men noen arter kryper ned i vannet for å legge eggene på egnede substrater. Nymfene lever vanligvis på bunnen eller i vannvegetasjon, og noen arter graver i mudder. De livnærer seg først og fremst av alger og planterester, men noen arter er rovdyr. De bruker vanligvis et par år på utviklingen og gjennomgår i løpet av denne tiden svært mange hudskifter, oftest 20-30 eller mer.