1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Neovison vison

Vurdering av mink Neovison vison (Schreber, 1777)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Arten koloniserer minimum 20% av en naturtype. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk, marint og terrestrisk

Mink Neovison vison er en Nord-Amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Rømminger fra minkfarmer førte etter hvert til at minken spredte og etablerte seg over hele landet. Minken er knyttet til vann og vassdrag og finnes fra den ytterste skjærgården til høyt opp i fjellet. Det er et bredt spekter av arter som er utsatt for predasjon fra mink, og særlig kolonihekkende sjøfugl kan være utsatt.

Utbredelse i Norge

Mink finnes i dag over hele det norske fastlandet. Informasjonen i denne oppsummeringen er basert på skriftlig og muntlig informasjon fra Statens naturoppsyn (SNO) (Kjartan Knutsen, Jon Erling Skåtan og Thomas Johansen, pers.medd.).

Skal en lokalitet være egnet for mink, må det finnes tørt skjul og tilgjengelig næring hele året. Langs kysten finner den næring i havet, men med de noe begrensede svømme- og dykkeegenskapene som minken har (i forhold til oter), må den i leveområdet ha en skjermet lokalitet å søke næring i. Den er også avhengig av å ha et tørt og "varmt" dagleie. Værharde kyststrekninger der været står rett på og bølgene i dagevis kan slå mot land og tidvis også over hele øya/skjæret, er uegnet som helårsområde for mink, men det skal lite til av naturlig "bølgebryting" og/eller små viker og bukter før den kan etablere seg. Disse forutsetningene gjør at det langs hele norskekysten finnes noen lokaliteter der minken aldri har etablert seg eller vil klare å etablere seg. Dette vil som oftest gjelde de ytterste mindre øyer og skjær, men også noen lokaliteter som ligger nærmere land.

Med utgangspunkt i Handlingsplan mot mink (Direktoratet for naturforvaltning 2011) har SNO på oppdrag fra sentral viltmyndighet og statsforvalterne jobbet systematisk med minkregistrering og minkbekjemping/utrydding siden, hovedsakelig i eller i tilknytning til verneområder langs kysten. SNO benytter trenede hunder til slik taksering/registrering. Takseringsmetoden er ikke sikker med tanke på å registrere enkeltdyr, men SNO regner den som god til å fastslå om det er en reproduktiv bestand. Når minken utryddes i et område, får man god oversikt over bestanden. I områder der det er mulighet for en viss innvandring etter utryddingen, blir dyra tatt i feller og regelmessig "kontrollert" med hund.

Der er ikke kjent om det er en synkende, stabil eller økende bestand av mink i Norge, og sannsynligvis er det geografiske variasjoner. Men SNO får gjennomgående tilbakemeldinger fra områder som fikk inn mink på 50- 60- og 70-tallet om at bestanden var langt høyere tidligere.

SNO har taksert/registrert og/eller utrydda minken i følgende verneområder langs kysten:

Finnmark: Ikke registrert mink på Reinøykalven og Gjesværstappan. Utrydda på Reinøya/Hornøya og nær utryddet (pågår) på Hjelmsøya.

Troms: I Troms har man ikke indikasjon på at det finnes mink på de øyer og øyvær som ligger et godt stykke (4-5 km) utenfor nærmeste fastland/. Dette gjelder for eksempel Nord og Sørfugløy, Kvitvær (Karlsøy kommune), Holmenvær og Steinavær (Senja kommune). SNO har på tross av betydelig innsats både med hund og feller ikke påvist mink i Bergsøyene i Senja kommune selv om dette området ligger tett opptil områder hvor det finnes mink. På Hekkingen i Senja kommune og Edøya i Tromsø kommune er minken fjernet, men begge områdene ligger såpass nært forekomst av mink at den kan reintroduseres. På Risøya i Tromsø kommune ble det observert mink i 2016, men etter at det ble tatt ut en mink der har SNO ikke påvist mink hverken med hund eller feller. Det pågår arbeid med å fjerne mink fra flere øyer og verneområder i Troms.

Nordland: Fortsatt minkfritt på Værøy og Røst. Trolig også minkfritt på flere av de ytterste væra på Helgelandskysten og opp til Vesterålen. Utrydda på Svællingsflaket, Karlsøyvær og Støtt. Nær utrydda (pågår) på Fugløyvær/Fugløya. I flere av de undersøkte verneområder langs Helgelandskysten og i Lofoten/Vesterålen har vi ikke registrert mink. Fortsatt mange områder langs Nordlandskysten med ukjent status. For Vegaøyene gjelder at det er en varierende bestand, fra at ganske store øygrupper er frie for mink til øygrupper med glissen bestand. Finnes også øygrupper med forholdsvis tett bestand.

Trøndelag: Froøyan fortsatt minkfritt. Utrydda på Gjæslingan. Svært reduserte bestander i flere områder hvor det er pågående utrydding.

Møre og Romsdal: Fortsatt minkfritt på Grip og Ingripan, Utrydda i Sørsmøla Landskapsvernområde og på Runde. Svært redusert bestand på resten av Smøla.

Vestland: Fortsatt minkfritt på Ytterøyane, Moldværet, Håstein og Kvalsteinane. Minken er utrydda fra Fedje kommune samt Smellværet og Raudøyane.

Rogaland: Fortsatt minkfritt på Utsira. Utrydda i Kvitsøy kommune, Rott, Håstein, Foldøy, Røvær, Viksnesholmane og Gåsholmane. Svært reduserte bestander i flere områder hvor det er pågående utrydding. Dette gjelder også fastlandslokaliteter.

Agder: Utrydding pågår i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde og Raet Nasjonalpark slik at disse er tomme for mink i hekkesesongen.

Vestfold og Telemark: Fortsatt minkfritt på Svenner og Rauer. Utrydda fra Stråholmen og øyene i tilknytning til denne. Utrydda fra Store Færder med tilhørende øyer. Utrydda fra det meste av Færder nasjonalpark. Svært redusert bestand i Jomfruland nasjonalpark hvor det er pågående utrydding.

Østfold: Fortsatt minkfritt på Torbjørnskjær. Utrydda fra øyene i Ytre Hvaler nasjonalpark og Øra naturreservat.

Spredningsmåter

Mink har blitt importert til pelsdyroppdrett. Den første minkfarmen i Norge ble etablert i 1927 (Bevanger & Henriksen 1995). Stortinget har vedtatt å legge ned pelsdyrnæringen i Norge innen 2025.

Mink har blitt introdusert til norsk natur ved rømminger fra minkfarmer. I tillegg har mink i flere tilfeller blitt sluppet fri av personer som har aksjonert mot pelsdyroppdrett.

Etter introduksjon har minken spredt seg og sprer seg fortsatt i norsk natur ved egenspredning.

Invasjonspotensial

Minken vurderes å ha svært stort invasjonspotensial og scorer høyt både på A-kriteriet (median levetid) og B-kriteriet (ekspansjonshastighet) og C-kriteriet (kolonisering av naturtype).

Minken har et stort spredningspotensial og har allerede etablert seg over store deler av landet. Det finnes ikke datasett med tid- og stedfesta observasjoner som kan brukes til å for å estimere artens gjennomsnittlige ekspansjonshastighet. Forsøk på å anslå ekspansjonshastighet på bakgrunn av endring i forekomstareal resulterte i usannsynlig høye ekspansjonshastigheter og et estimert forekomstareal om 50 år lik flere ganger Norges areal. Ifølge retningslinjene skal man helst bruke forekomstarealer rundt perioden hvor ekspansjonen var høyest. Dette var sannsynligvis på 1960- og 70-tallet, og det finnes ikke kjente/pålitelige arealer fra den perioden. Data fra senere perioder ga overraskende høye anslag (for eksempel 7000m/år siste 20 år) og resultatene er sannsynligvis påvirket av økende rapportering. Derfor er det i denne vurderingen ikke gjort noe anslag basert på en endring i forekomstareal over en periode på minst 10 år. Dermed er ekspansjonshastigheten beregnet til 610 m/år basert på det beste anslaget på artens forekomstareal i dag og om 50 år.

Det krever intensive forvaltningstiltak for å utrydde mink fra områder der den er etablert, og vedlikeholdsbekjemping for å fortsatt holde slike områder minkfrie (Kjartan Knutsen, Statens naturoppsyn, pers.komm.). Det finnes ikke gode bestandstall for mink i Norge (Pedersen mfl. 2021). Bestandsutviklingen i tiårsperioden 2010-2021 er usikker: Tall fra Artsobservasjoner tyder på at bestanden har økt, mens jaktstatistikk tyder på en svak nedgang eller stabil bestand (Pedersen mfl. 2021).

Økologisk effekt

Minken scorer på høyeste nivå (4) på D-kriteriet å grunn av arten store økologisk effekt på stedegne arter og trua arter. Negative effekter av minkens predasjon på et stort antall arter, både virvelløse dyr, amfibier, fugler og pattedyr, er godt dokumentert (f.eks. Bonesi & Palazon 2007; Banks mfl. 2008, Tedeschi mfl. 2021, CABI 2022). Minken regnes blant de 20 verste fremmedartene i Europa med tanke på negative effekter på stedegne arter (Nentwig mfl. 2018).

I områder der det finnes oter Lutra lutra foregår det sannsynligvis konkurranse mellom mink og oter. Oter er større enn mink og bedre svømmere, og det finnes studier som tyder på at oteren vinner over minken i konkurranse om mat (Bonesi mfl. 2004). I et eksperiment der man satte ut oter i et område kun okkupert av mink, fant forskerne en reduksjon i både andelen av områdene som var okkupert av mink, antall mink og minkens utbredelse, sammenliknet med kontrollområder der det ikke ble satt ut oter (Bonesi & Macdonald 2004). Disse resultatene tyder på at det foregår interferenskonkurranse mellom oter og mink, det vil si aggressiv eksklusjon og predasjon fra oter ovenfor mink (Bonesi & Macdonald 2004). Vi har lite kunnskap om interaksjonen mellom oter og mink i Norge. Statens naturoppsyn erfarer imidlertid at minken kan være helt fraværende i habitat som tilsynelatende burde være gode for den (Jon Erling Skåtan, pers.medd). I disse habitatene er det som oftest oter, ofte i et betydelig antall. Mens i andre habitat med oter, finnes også betydelige minkbestander. SNO har prøvd å vurdere hva som skiller disse habitatene. Det synes å være et mønster at der en finner overlappende livskraftige bestander av både mink og oter, er det mange oppholds- og gjemmeplasser for mink der oteren ikke kommer til (steinrøyser med grov grus, fjellsprekker, jordganger osv.). Under arbeid med mink registrerer SNO en tett bestand av oter i alle områder i Troms, og selv i de områdene de finner mink, er det en betydelig tettere bestand av oter enn av mink.

Konklusjon

Mink Neovision vision er vurdert til "svært høy risiko" (SE) basert på den landsdekkende utbredelsen, stort invasjonspotensial og sterke negative effekter på en rekke arter, hvorav flere er truede eller nær truet. Dette er samme vurdering som ved vurderingen i 2018 (Pedersen mfl. 2012).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: numerisk estimering

    Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene.
    Parameter Verdi
    Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 50 000
    Vekstrate (λ) 1
    Miljøvarians (σe2) 0
    Demografisk varians (σd2) 0
    Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 10

    Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 1 000 000 år.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (243 200 km2) og om 50 år (300 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 615 m/år. Dette tilsvarer skår 4 på B-kriteriet.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):50-100 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):50-100 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):50-100 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen jordvannsmyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):50-100 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ny våtmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hettemåke
    Chroicocephalus ridibundus (Linnaeus, 1766)    		 CR - Kritisk truet nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    bergand
    Aythya marila (Linnaeus, 1761)    		 EN - Sterkt truet nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    knekkand
    Spatula querquedula (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    makrellterne
    Sterna hirundo Linnaeus, 1758    		 EN - Sterkt truet nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    skjeand
    Spatula clypeata (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    fiskemåke
    Larus canus Linnaeus, 1758    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    ærfugl
    Somateria mollissima (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    stormsvale
    Hydrobates leucorhous (Vieillot, 1818)    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    tyvjo
    Stercorarius parasiticus (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    horndykker
    Podiceps auritus (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sothøne
    Fulica atra Linnaeus, 1758    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    lappfiskand
    Mergellus albellus (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    hubro
    Bubo bubo (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet nei moderat storskala konkurranse om mat
    • annet
    Stedegen art: hettemåke Chroicocephalus ridibundus (Linnaeus, 1766)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: bergand Aythya marila (Linnaeus, 1761)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: knekkand Spatula querquedula (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: makrellterne Sterna hirundo Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: skjeand Spatula clypeata (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: ærfugl Somateria mollissima (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: stormsvale Hydrobates leucorhous (Vieillot, 1818)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: tyvjo Stercorarius parasiticus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: horndykker Podiceps auritus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: sothøne Fulica atra Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: lappfiskand Mergellus albellus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: hubro Bubo bubo (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Denne listen omfatter alle truete eller nær truete fuglearter på Norsk rødliste for arter (Artsdatabaken 2021) der mink er eksplisitt nevnt som en negativ påvirkningsfaktor. Denne listen er antakeligvis vesentlig lengre og skal også inkludere noen gnagere og amfibier. Dette er dokumentert i Bonesi & Palazon (2007) og Banks mfl. (2008). I Nordland har Statens naturoppsyn (SNO) indikasjoner på at særlig vånd Arvicola amphibius være utsatt for mårpredasjon, og at dette i sin tur kan føre til at minken konkurrerer om mat med hubro Bubo bubo (Kjartan Knutsen, SNO, pers.komm.), men det er behov for mer dokumentasjon på betydningen av disse interaksjonene mellom disse tre artene.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    teist
    Cepphus grylle (Linnaeus, 1758)    		 NT - Nær truet nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    steinvender
    Arenaria interpres (Linnaeus, 1758)    		 NT - Nær truet nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    vånd
    Arvicola amphibius (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: teist Cepphus grylle (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: steinvender Arenaria interpres (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: vånd Arvicola amphibius (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Denne listen omfatter alle truete eller nær truete fuglearter på Norsk rødliste for arter (Artsdatabaken 2021) der mink er eksplisitt nevnt som en negativ påvirkningsfaktor. Denne listen er antakeligvis vesentlig lengre og skal også inkludere noen gnagere og amfibier. Dette er dokumentert i Bonesi & Palazon (2007) og Banks mfl. (2008). I Nordland har Statens naturoppsyn (SNO) indikasjoner på at særlig vånd Arvicola amphibius være utsatt for mårpredasjon, og at dette i sin tur kan føre til at minken konkurrerer om mat med hubro Bubo bubo (Kjartan Knutsen, SNO, pers.komm.), men det er behov for mer dokumentasjon på betydningen av disse interaksjonene mellom disse tre artene.

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8152 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 194560 km2 Fremtidig (50 år): 300000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 243200 km2 Fremtidig (50 år):300000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 316160 km2 Fremtidig (50 år):385000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Mink finnes i dag over hele det norske fastlandet. Pedersen m.fl. (2018) oppgir at det finnes noen minkfrie lokaliteter knyttet til øyer og øygrupper ytterst langs kysten, bl.a. Utsira, Froøyene og Værøy/Røst, men det er usikkert om disse områdene forstatt er minkfrie. Miljødirektoratet (Statens naturoppsyn) har siden 2018 drevet aktiv bekjemping av mink i verneområder, både på enkeltøyer og over hele øygrupper (øyarkipelager) (Kjartan Knutsen, pers.komm.). Bekjempingen gjennomføres i to faser. I en intensiv innledende fase brukes hunder for å lokalisere voksne mink før reproduksjonssesongen, og deretter avlives individene som hundene finner. Deretter går man over i en vedlikeholdsfase der man driver bekjemping ved bruk av feller. Disse tiltakene har redusert antall mink til et svært lavt nivå i verneområdene der bekjempingen har blitt gjennomført (Kjartan Knutsen, pers.komm.). Men det krever kontinuerlig innsats (fellefangst) for å holde disse områdene tilnærmet frie for mink.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:strandeng kolonisert areal (%):50-100 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen flomfastmark kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:flomskogsmark kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert areal (%):50-100 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn kolonisert areal (%):50-100 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åker kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen jordvannsmyr kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:strandsumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):50-100 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny våtmark kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Alpine soner: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til pelsdyroppdrett hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra pelsdyroppdrett hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Arten er ikke knyttet til det faktiske havområdet, men til kystområder langs den terrestriske utbredelsen.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Arten er ikke knyttet til det faktiske havområdet, men til kystområder langs den terrestriske utbredelsen.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2,5.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021
  • Banks, P. B., Nordström, M., Ahola, M., Salo, P., Fey, K., & Korpimäki, E. (2008). Impacts of alien mink predation on island vertebrate communities of the Baltic Sea Archipelago: review of a long-term experimental study. Boreal Environment Research 13: 3–16.
  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Bevanger, K. and Henriksen, G. (1995). The distributional history and present staus of American mink (Mustela vison) in Norway. Annales Zoologici Fennici 32: 11-14.
  • Bonesi L, Chanin P, Macdonald DW. 2004 Competition between Eurasian otter Lutra lutra and American mink Mustela vison probed by niche shift. Oikos 106, 19–26. (doi:10.1111/j.0030-1299.2004. 12763.x)
  • Bonesi, L., & Palazon, S. (2007). The American mink in Europe: status, impacts, and control. Biological conservation, 134(4), 470-483.
  • CABI (2022). Invasive Species Compendium. Datasheet report for Neovison vison (American mink). https://www.cabi.org/isc/datasheetreport/74428 (lastet ned 27/9/2022)
  • Direktoratet for Naturforvaltning (2011). Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison). DN-rapport 5-2011
  • Nentwig, W., Bacher, S., Kumschick, S., Pyšek, P., & Vilà, M. (2018). More than “100 worst” alien species in Europe. Biological Invasions, 20(6), 1611-1621.
  • Northcott, T.H., Payne, N.F., and Mercer, E. (1974). Dispersal of mink in insular Newfoundland. Journal of Mammalogy 55: 243-248.
  • Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Neovison vison, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 27. september) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/160
  • Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G. 2021. Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
  • Rodriques, D. C., L. Simoes, J. Mullins, S. Lampa, R. C. Mendes, C. Fernandes, R. Rebelo & M. Santo-Reis (2015). Tracking the expansion of the American mink (Neovison vison) range in NW Portugal. Biological Invasions 17: 13-22.
  • Tedeschi, L., Biancolini, D., Capinha, C., Rondinini, C., & Essl, F. (2022). Introduction, spread, and impacts of invasive alien mammal species in Europe. Mammal Review, 52(2), 252-266.
  • The Norwegian Directorate for Nature Management. (2011). Invasive American mink (Neovison vison):Status, ecology and controle strategies. DN-utredning 6-2011: 26.

Sitering

Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av mink Neovison vison for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/589. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning