Vurdering av gravbergknapp Phedimus spurius (M.Bieb.) 't Hart
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gravbergknapp Phedimus spurius er en flerårig sukkulent plante fra Kaukasus. Den har frøformering, men hoveddelen av formeringen skjer ved avrevne skuddbiter som rotslår. Den tåler salte havvinder og sterk sol og har derfor med hell blitt plantet på hyttetomter i kystnære områder. Gravbergknapp er kraftig underrepresentert i våre herbarier. Arten er sukkulent og vanskelig å presse (resultatet blir ofte uhyggelig stygt). I kyststrøk ser man den "overalt", men få samler inn herbariebelegg. Artsobservasjoner har imidlertid bidratt til en kraftig økning i funn de siste årene.
Utbredelse i Norge
Gravbergknapp er innført som hageplante (trolig). Første sikre lokalitet for etablerte bestand i naturen er fra 1876 på strandbergene ved Skarpsno i Oslo, og arten dukket raskt opp i andre byer sørpå: VA Kristiansand 1880, Te Porsgrunn: Brevik 1883, Vf Larvik 1888, AA Arendal 1889 osv. Arten har hatt en jevn økning med fordobling av antall kjente forekomster ca. hvert 25. år, men etter 1975 har økningen blitt sterkere. Den er nå kjent fra nesten alle fylker nord til Troms. Spredningen ut i naturen har vært størst i kystnære strøk, og gravbergknapp er samlet inn fra strandberg og knauser i alle kystfylker til og med Trøndelag.
Spredningsmåter
Arten er innført som prydplante.Det er restriksjoner på import og utplanting av gravbergknapp i kommuner med forekomst av den truete naturtypen grunnlendt kalkmark, men den kan utplantes med løyve. Det er søkt om slikt løyve 20 ganger siden 2016, og alle er innvilget. (Data fra Miljødirektoratet)
Første gang arten ble dokumentert som forvillet i Norge er fra Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1823. Den formerer seg med frø og også med løsrevne skuddbiter som kan fraktes med dyr eller annet. Arten er lett å dyrke, og hyttefolk har gitt den til hverandre. For noen år siden ble individer observert på de små Nakkebærholmene i Viernbukta på Brønnøya i Ak Asker, der det aldri har vært bebyggelse. Arten må ha blitt ført dit med skuddbiter med havstrømmer i brakkvann. Den kan trolig også spres i ferskvann. Den er observert av dykkere voksende permanent neddykket på bunnen i Steinsfjorden i Bu Hole eller Ringerike (B. Rørslett, pers. observ.), et noe aparte voksested for en berg- og tørrbakkeart.
Videre spredning hovedsakelig med skuddfragmenter, men disse kan spres med allslags anleggsvirksomhet, forflytning av jordmasser, og ved at skuddbiter ramler ned fra berg og 'grønne' tak der den ofte plantes, til tross for restriksjoner på innførsel og utsetting. Arten kan også spre seg med havstrømmer.
Invasjonspotensial
Gravbergknapp har et stort invasjonspotensial på grunn av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelseområde, men fortsatt med stort potensial for fortetning.
Økologisk effekt
Arten har en stor negativ økologisk effekt. Den etablerer seg godt på strandberg, åpen grunnlendt mark (kalkrik så vel som kalkfattig) og på lysåpne andre habitater som slåttemark. Ved bekjempelse av fremmede arter i Oslo kommune er man blitt oppmerksom på at den finnes i nesten alle naturreservater, på alle kalkrike øyer, på knauser og strandberg. Sannsynligvis er også antallet forekomster i nærheten av hytter og hus i kystnære strøk mye større enn vi kjenner til. Gravbergknapp sprer seg raskt vegetativt og fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark. Bladene visner ikke ned og skygger derved for andre arters frøplanter. På Hovedøya (åpen grunnlendt kalkmark) var det mindre av rødlisteartene aksveronika Veronica spicata, nikkesmelle Silene nutans, smaltimotei Phleum phleoides (selv om det blir et høyt gress!) m.fl. arter i ruter hvor gravbergknapp dominerte (Bjureke 2009) sammenlignet med ruter hvor den manglet. Arten kunne dekke opp til 100 % av forsøksruter. Gravbergknapp er dokumentert i spredning på bergknauser med rødlistearten oslosildre Saxifraga osloënsis.
Arten er problematisk også i andre naturtyper. Den er observert på slåttemark, og påvirkes ikke negativt av slått; snarere motsatt, planten er lav og vokser under skjæreflaten. Gravbergknapp må sees på som særlig problematisk i områder med baserik grunn, spesielt i Oslofeltet fra Oslo sør til Grenland. I andre områder er den trolig noe mindre problematisk, men fortsatt invasiv og fortrengende.
Ved undersøkelse på Hovedøya (Bjureke 2009) på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble fem ulike metoder for bekjempelse testet på gravbergknapp. Gravbergknapp hadde opp til 100 % dekningsgrad. Etter manuell bekjempelse kom aksveronika tilbake. På arealer med behandling med ugrasmidlet Tomahawk kom smaltimotei tilbake.
Konklusjon
Gravbergknapp vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt.
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Fuldaglut’, ’Scorbuser Blut’ og ’Purpurteppich’. Navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om kultivarene. Det er ikke noe som skulle tilsi at disse skulle utgjøre en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Phedimus spurius har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 800 km²) og om 50 år (22 800 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-6 modell oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 428 lavt anslag 386 høyt anslag 471
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsmaltimotei
Phleum phleoides (L.) H.Karst.VU - Sårbar nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
aksveronika
Veronica spicata L.VU - Sårbar nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: smaltimotei Phleum phleoides (L.) H.Karst. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: aksveronika Veronica spicata L. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone ja svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- rask suksesjon
2-5 - kun observasjoner fra Norge
åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone fremtidig - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- rask suksesjon
5-10 - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:nakent berg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagoslosildre
Saxifraga osloënsis KnabenNT - Nær truet nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
nikkesmelle
Silene nutans L.NT - Nær truet nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: oslosildre Saxifraga osloënsis Knaben Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: nikkesmelle Silene nutans L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagNakent berg nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt mark nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone ja svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Nakent berg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt mark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagnakent berg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Artens økologiske effekter er i hovedsak på grunnlendt mark i boreonemoral og sørboreal sone, med størst effekter på kalkmark.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 3200 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 6400 km2 | Fremtidig (50 år): 14000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12800 km2 | Fremtidig (50 år):22800 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 19200 km2 | Fremtidig (50 år):31000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten er forbudt å omsette i Norge (med visse muligheter for å utplante etter løyve), men dette synes ikke å dempe fortetningen/spredningen. Arten bekjempes også flere steder i landet. Økt funnfrekvens de siste årene må sees i sammenheng med økt oppmerksomhet om arten. Vi regner hele landet nord til og med Troms som potensielt utbredelsesområde og anslår om lag en dobling i forekomstareal de neste femti årene, ut fra dagens ekspansjonshastighet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:nakent berg | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Kaukasus.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Phedimus spurius tom 2021.csv | Funn tom 2021 | Last ned |
| Phedimus spurius tom 2021.xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Bjureke Kristina (2009, 2010). Bekjempelse av gravbergknapp 2008-2009. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ikke publisert i tidskrift
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (2010). Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Rapport nr 2/2010
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av gravbergknapp Phedimus spurius for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2903. Nedlastet 22.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no