Nebbmunner
Hemiptera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2015 til 2021
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

Nebbmunnene karakteriseres ved at de har sugesnabel, og de fleste artene livnærer seg på plantesaft. Blant tegene finnes imidlertid flere arter som er rovdyr, og også arter som lever av frø eller sopp (eller har ulik næring i ulike stadier). Sikadene og plantesugerne lever utelukkende av plantesaft, og de ulike artene er ofte knyttet til spesifikke trær, busker, urter eller gress. Nebbmunner er hemimetabole insekter, det vil si at de ikke gjennomgår et puppestadium, og de unge stadiene ligner de voksne og kalles nymfer. De fleste nebbmunnene har kjønnet formering og et voksenstadium med vingede individer. Flere plantelus kan imidlertid ha flere generasjoner med uvingede individer, hvor formeringen skjer ved ekte jomfrufødsel (partenogenese).

Tegene kan deles inn grupper knyttet til ferskvann – vannteger (Nepomorpha) og vannoverflateteger (Gerromorpha) – og grupper knyttet til fastmark – marktegegruppen (Dipsocoromorpha), strandtegegruppen (Leptopodomorpha), nebbtegegruppen (Cimicomorpha) og breitegegruppen (Pentatomomorpha). Sikadene (Auchenorrhyncha) deles inn i gruppene Fulgoromorpha og Cicadomorpha, mens plantelus (Sternorrhyncha) deles inn i sugere (Psylloidea), bladlus (Aphidoidea), skjoldlus (Coccoidea), mellus (Aleyrodoidea) og dvergbladlus (Phylloxeroidea). 

De fleste landtegene lever i tørre, varme og åpne områder i lavlandet, som for eksempel rasmarker, jordbruksland og strandenger. Mange av disse naturtyper er i gjengroingsfase eller påvirkes negativt av utbygging, og mange kan også være relativt isolerte og fragmenterte. Det finnes også noen skogsarter, samt en del arter knyttet til dammer, våtmark og strender. Sikadene og plantesugerne, som lever av planter, finnes fortrinnsvis der hvor det er et rikt og mangfoldig planteliv. Dette gjelder først og fremst rike enger og krattvegetasjon langs kysten. En rekke arter har i tillegg sin europeiske nordgrense her i landet, og finnes derfor fortrinnsvis på varme, sørvendte og soleksponerte lokaliteter. I fjellet finnes derimot svært få arter. 

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for nebbmunner i Norge er varierende. Relativt få personer jobber med disse gruppene, men tallet har vært økende de siste årene. Kunnskapsgrunnlaget for rødlistevurderingene er i stor grad hentet fra Artskart (Artsdatabanken 2020) og fra uregistrerte samlinger som vi har hatt tilgang på, men det er også publisert flere relevante artikler i Norwegian Journal of Entomology, Insekt-Nytt og andre tidsskrifter de siste årene (eksempelvis Endrestøl 2011, Ødegaard 2011, Endrestøl og Ødegaard 2011, Ødegaard og Staverløkk 2011, Endrestøl 2012, Hågvar 2012, Endrestøl 2013, Hågvar og Olsen 2013, Endrestøl 2014, Roth og Coulianos 2014, Olsen mfl. 2017, Olsen mfl. 2018, Roth mfl. 2018).

Blant nebbmunnene er tegene den mest kjente gruppen. Det meste av informasjonen om tegenes økologi er å hente i utenlandsk litteratur, der sentrale publikasjoner er Gaun (1974), Rintala og Rinne (2011), Wachmann mfl. (2004, 2006, 2007, 2008, 2012), Skipper (2013) og Fogh Nielsen og Skipper (2015). Kunnskapen om sikadenes forekomst og utbredelse i Norge er relativt begrenset, men sentrale aspekter ved artenes økologi og utbredelse i Norge er å finne i Ossiannilsson (1978, 1981, 1983). Ellers finnes det en del relevant utenlandsk litteratur som også omhandler sikadenes økologi og utbredelse (eksempelvis Nickel 2003, Söderman 2007, Söderman mfl. 2009). Når det gjelder sugere (Psylloidea), er det relativt lite ny tilgjengelig informasjon å finne, på tross av at Ossiannilssons monografi over de skandinaviske arter kom i 1992 (Ossiannilsson 1992). Selv om kunnskapen om sugere fortsatt er relativt begrenset, har det likevel vært mulig å gjøre rødlistevurderinger, da sugerne er nært knyttet til sine vertsplanter. Det kan derfor gjøres indirekte vurderinger basert på forekomster og endringer hos vertsplantene.

Kunnskapen om de andre plantesugerne (Aleyrodoidea, Aphidoidea, Coccoidea, Phylloxeroidea) er svært mangelfull og begrenser seg i stor grad til arter av økonomisk interesse som skadedyr. Vi har for Norsk rødliste for arter 2021 likevel valgt å gjøre vurderinger av skjoldlus (Coccoidea) fordi det parallelt med rødlistearbeidet har vært et pågående arbeid med å oppdatere statusen for denne gruppa i Norge (Endrestøl og Gertsson upubl.).

Avgrensninger og definisjoner

Vurderingene gjelder for fastlandsdelen av Norge, og totalt 875 norske arter av nebbmunner er vurdert for Norsk rødliste for arter 2021. Av disse er henholdsvis 466 teger og 306 sikader vurdert. Ikke behandlede arter er enten påvist nylig eller antatt fremmede. Sugere (Psylloidea), 83 arter, og skjoldlus (Coccoidea), 20 arter, er rødlistevurdert i gruppen plantelus (Sternorrhyncha). Av skjoldlus har vi påvist omkring 50 arter i Norge, men en stor andel av disse er kun funnet innendørs i drivhus (Endrestøl og Gertsson upubl.) og er derfor ikke vurdert. Gruppene bladlus (Aphidoidea), mellus (Aleyrodoidea) og dvergbladlus (Phylloxeroidea) er ikke behandlet. Alle behandlede arter til Rødlista for arter 2015, 13 arter nylig oppdaget i norsk fauna og fire arter som ikke var vurdert i 2015, har nå blitt vurdert.

Totalt 46 nebbmunner (14 teger, 12 sikader og 20 plantelus) er ikke egnet NA for vurdering. Dette er i hovedsak arter som er knyttet til fremmede planter og som har kommet med plantene til Norge i løpet av de senere årene, eller det er tilfeldig innførte arter (som ikke inkluderes blant de 1288 som er påvist i norsk natur). Totalt ni nebbmunner er satt i kategorien ikke vurdert NE. Dette gjelder tegene Acompocoris montanus, Psallus flavellus, Stygnocoris pygmaeus, sugerene hvitrotsuger Trioza laserpitii og Physokermes piceae og sikadeartene Edwardsiana lethierryi, E. plurispinosa, E. staminata og E. ulmiphagus. Årsakene til at de ikke er vurdert er i hovedsak taksonomiske uklarheter eller usikkerhet om hvorvidt artene finnes i Norge.

De aller fleste nebbmunnarter i Norge har ettårig livssyklus, men særlig enkelte plantelus kan ha flere generasjoner per sesong. Vurderingsperioden for nebbmunner er derfor i prinsippet gjort basert på en vurderingsperiode på ti år, med ett unntak: sangsikade Cicadetta montana. For mange arter mangler imidlertid tilstrekkelige data innenfor denne perioden, slik at antatte trender i populasjonsutvikling er basert på data som strekker seg noe lenger tilbake i tid. I enkelte tilfeller er det gjort en vurdering basert på en antatt fremtidig nedgang i vertsplanten etter A-kriteriet.

De vanskeligste og mest sensitive faktorene for utfallet av rødlistekategori ligger i vurderingene av intervallet for forekomstareal, samt grad av fragmentering og hvorvidt det skjer pågående nedgang. Den viktigste faktoren for fastsettelse av intervallene omfatter en vurdering av hvor godt arten er ettersøkt i potensielle forekomstarealer. Her vil også artenes utbredelsespotensial i Norge være avgjørende. Arter som er knyttet til skog får derfor høyere intervaller enn arter knyttet til for eksempel åpen grunnlendt mark, som en følge av at arealene med potensielt habitat er av svært ulik størrelse.

Grunnregelen for bruk av underkriteriet kraftig fragmentering har vært at >50 % av individene finnes i små og isolerte delpopulasjoner, der reetablering av utdødde delpopulasjoner er lite sannsynlig (IUCN 2019). Den kritiske avstanden mellom delpopulasjoner er avhengig av den enkelte arts sprednings- og etableringsevne, og vurderes derfor individuelt, men et utgangspunkt har vært at delpopulasjoner som er mer enn 50 km fra nærmeste delpopulasjon regnes som isolert. Det har imidlertid vært svært nyttig å kunne bruke den nasjonale tilpasningen «trolig kraftig fragmentert» i tilfeller der det har vært vanskelig å vurdere om bestanden oppfyller IUCNs krav til kraftig fragmentering.

Vi har vurdert tilbakegang gjennom å kombinere funnfrekvens med ettersøkingsgrad, og ved å bruke arealstatistikk for habitattyper der dette finnes, spesielt knyttet til Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Vi har også sett på trender i naboland, særlig for arter der datagrunnlaget i naboland er bedre, og der påvirkningsfaktorene i stor grad er de samme som hos oss. Mange arter, særlig i de høyeste rødlistekategoriene, har svært få forekomster (ofte 1–10). Det kan derfor være vanskelig å avgjøre trender i populasjonsutvikling i et så lite datamateriale. I disse tilfellene har derfor utviklingen av habitatene i utbredelsesområdet vært viktigere enn usikre endringer i funnfrekvens.

Antall rødlistearter 

Totalt 172 arter av nebbmunner er ført opp på Norsk rødliste for arter 2021, hvorav 77 arter (8,8 %) er vurdert som truet (kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU). Totalt 34 arter – omtrent en femtedel av nebbmunnene på Norsk rødliste for arter 2021 – er vurdert til kategorien datamangel DD. Dette er i all hovedsak arter med få og gamle funn. Fire arter av nebbmunner er antatt regionalt utdødd RE i 2021. Dette er tegeartene småfingerbuksvømmer Cymatia coleoptrata, Rhyparochromus phoeniceus og Aphanus rolandri, samt sikaden Anoscopus histrionicus.

Årsak til rødlisting

Som andre insekter på Norsk rødliste for arter 2021 er de fleste nebbmunnene rødlistet med B-kriteriet som utslagsgivende kriterium. Begrenset utbredelsesområde og/eller forekomstareal i kombinasjon med fragmentering av populasjonene og pågående reduksjon av kvalitet eller areal på habitatet er ofte årsak til at en art er rødlistet. Begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter D2 er utslagsgivende for fire arter. Framtidig reduksjon kommende 10 år (A3) er gjeldende kriterium for seks arter, alle basert på en forventet nedgang i vertsplanteforekomst.

Innenfor vurderingsperioden er de viktigste påvirkningsfaktorene knyttet til ulike arealendringer på åpen mark i lavlandet på Sør- og Østlandet. Svært mange arter av nebbmunner er knyttet til varm og tørr eng- eller heivegetasjon, som er i tilbakegang på grunn av gjengroing eller utbyggingsvirksomhet. Habitatforringelse og arealreduksjon av strandsumper og jordbruksdammer er negative påvirkningsfaktorer for noen arter av vann- og strandteger. Videre er flere arter av barkteger (Aradidae) i tilbakegang, noe som kan settes i sammenheng med reduksjon av gammelskogsområder i lavlandet, og utdøingsgjeld som en konsekvens av tidligere reduksjon i brannflateareal i Norge (Øyen 1997).

Endringer fra 2015 til 2021

Antallet vurderte nebbmunner har økt fra 826 i 2010 til 845 i 2015 og 875 i 2021. Samtidig har andelen rødlistede arter av vurderte blitt redusert fra 20,7 % i 2010, 21,9 % i 2015 til 19,7 % i 2021.

Nedgangen i antall rødlistearter i 2021 sammenlignet med 2015 (på tross av at flere arter er vurdert), skyldes for en stor del at mange nær truede NT arter (24 arter) er nå blitt vurdert til livskraftige LC basert på nye funndata.

Andelen DD-arter er redusert fra i 23,2 % 2015 til 19,8 % i 2021, og skyldes at flere av disse er vurdert til andre kategorier.

To av artene som var vurdert som regionalt utdødde RE i Norsk rødliste for arter 2015 er enten gjenfunnet (Graptopeltus lynceus) eller blitt vurdert til kritisk truet CR – trolig utdødd (bråtebarktege Aradus laeviusculus) på grunn av ny vurdering av eksisterende kunnskapsgrunnlag og gjeldende retningslinjer.

Resultatet for de enkelte gruppene av nebbmunner viser at antall rødlistete tegearter har blitt redusert fra 107 til 95 siden 2015. Sju nye tegearter er nå inne på Norsk rødliste for arter 2021, mens 19 går ut av lista og vurderes som livskraftig LC. Blant de tre nye tegeartene er to nyoppdaget i Norge siden 2015. Av endringer i kategorier kan det nevnes at av de 18 tegeartene som ble vurdert til datamangel DD i 2015 er to arter nå vurdert som livskraftig LC, mens tre er vurdert til nær truet NT. Av de 37 artene i kategorien nær truet NT i 2015 er 16 nå vurdert som livskraftige LC, mens én er vurdert til sårbar VU. Av de som ble vurdert som livskraftige LC i 2015, er én nå vurdert til datamangel DD, fem til nær truet NT og én til sårbar VU. Årsaken til endringene er hovedsakelig økt kunnskap og ny tolkning av datagrunnlaget.

Når det gjelder sikader, er 59 arter på Norsk rødliste for arter 2021, sammenlignet med 66 i 2015. Nedgangen skyldes blant annet at seks DD-arter og sju NT-arter nå vurderes som livskraftige LC. En art har dessuten gått fra sterkt truet EN til ikke egnet NA siden vi er usikre på funnet. Totalt sju nye arter er rødlistet i 2021. Blant de sju nye er tre nyoppdaget i Norge siden 2015. Atten arter plantelus er rødlistet i 2021, mens 12 arter sto på Norsk rødliste for arter 2015. Åtte av artene er nå vurdert til kategorien DD, hvorav to er vurdert for første gang i 2021 (skjoldlus), mens én art har gått fra kategorien VU til DD. Én art har gått fra nær truet NT til livskraftig LC. Én DD-art, fire LC-arter og en ikke tidligere behandlet art har gått til kategorien nær truet NT.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen har bestått av Anders Endrestøl (leder), Kjell Magne Olsen og Frode Ødegaard. Anders Endrestøl har vurdert sikader, plantelus og deler av landtegene, Kjell Magne Olsen har vurdert alle vanntegene, mens Frode Ødegaard har vurdert enkelte landteger og kvalitetssikret store deler av vurderingene.

Takk

Takk til Sandra Åstrøm (NINA) som har kvalitetssikret vurderingene av sikader. Takk også til Carl-Cedric Coulianos for tilbakemeldinger på enkelte av vurderingene.

Referanser

Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. Hentet 15. februar 2020 fra https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper 

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0

Endrestøl A (2011). Two species of Arboridia (Auchenorrhyncha: Cicadellidae) new to Fennoscandia. Entomologica Fennica 22: 65–68

Endrestøl A (2012). Litt mer om sangsikaden Cicadetta montana. Insekt-Nytt 37: 29–37

Endrestøl A (2013). Et bidrag til Trænas insektfauna. Insekt-Nytt 38: 19–30

Endrestøl A (2014). The genus Recilia Edwards, 1922 (Hemiptera, Cicadellidae) confirmed from Northern Europe. Norwegian Journal of Entomology 61: 37–41

Endrestøl A og Ødegaard F (2011). Psallus Fieber, 1858 and Parapsallus Wagner, 1952 (Hem.-Het., Miridae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 81–92

Fogh Nielsen O og Skipper L (2015). Danmarks bredtæger, randtæger og ildtæger. Danmarks dyreliv, Bind 13. Apollo Booksellers

Gaun S (1974). Blomstertæger. Danmarks Fauna 81. Dansk Naturhistorisk Forening

Hågvar S (2012). Nye fylkesfunn av teger VII. Insekt-Nytt 37: 31–32

Hågvar S og Olsen TJ (2013). Nye fylkesfunn av teger VIII. Insekt-Nytt 38: 17–18

Nickel H (2003). The leafhoppers and planthoppers of Germany (Hemiptera, Auchenorrhyncha): Patterns and strategies in a highly diverse group of phytophagous insects. Pensoft Publishers, Sofia

Olsen TJ, Gustad JR, Coulianos C-C og Hågvar S (2017). Plant bugs on Tanacetum vulgare with Megalocoleus tanaceti (Fallén, 1807) new to Norway (Hemiptera, Heteroptera, Miridae). Norwegian Journal of Entomology 64: 130–133

Olsen SL, Evju M og Endrestøl A (2018). Fragmentation in calcareous grasslands: species specialization matters. Biodivers Conserv (2018). https://doi.org/10.1007/s10531-018-1540-z

Ossiannilsson F (1978). The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 7: 1–222

Ossiannilsson F (1981). The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 7: 223–593

Ossiannilsson F (1983). The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 7: 594–979

Ossiannilsson F (1992). The Psylloidea (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 26. Brill, Leiden

Rintala T og Rinne V (2011). Suomen luteet. 2. painos. Hyönteistarvike TIBIALE Oy, Helsinki

Roth S og Coulianos C-C (2014). A survey of aquatic and terrestrial Heteroptera in northern Europe with special regard to Finnmark, Norway (and adjacent regions). Norwegian Journal of Entomology 61: 99–116

Roth S, Coulianos C-C, Vinnersten TP og Roligheten E (2018). Cimex pipistrelli complex new to Norway and additional records of bed bug species (Cimicidae, Heteroptera) from Norway and Sweden. Norwegian Journal of Entomology 65: 118–126

Skipper L (2013). Danmarks blomstertæger. Danmarks dyreliv, Bind 12. Apollo Booksellers

Söderman G (2007). Taxonomy, distribution, biology and conservation status of Finnish Auchenorrhyncha (Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha). Finnish Environment 7: 1–101

Söderman G, Gillerfors G og Endrestøl A (2009). An annotated catalogue of the Auchenorrhyncha of Northern Europe (Insecta, Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha). Cicadina 10: 33–69

Wachmann E, Melber A og Deckert J (2004). Wanzen 2, Die Tierwelt Deutschlands 75, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A og Deckert J (2006). Wanzen 1, Die Tierwelt Deutschlands 77, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A og Deckert J (2007). Wanzen 3, Die Tierwelt Deutschlands 78, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A og Deckert J (2008). Wanzen 4, Die Tierwelt Deutschlands 81, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A og Deckert J (2012). Wanzen 5, Die Tierwelt Deutschlands 82, Goecke & Evers, Keltern

Ødegaard F (2011). Asiraca clavicornis (Fabricius, 1794) (Homoptera, Delphacidae, Asiracinae) a new planthopper to northern Europe found in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 33–35

Ødegaard F og Staverløkk A (2011). The stilt bugs (Heteroptera, Berytidae) of Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 27–32

Øyen B-H (1997). Skogbrann i Norge de siste 200 år. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning nr. 8/98. 30 s.