Rettvinger
Orthoptera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2015 til 2021 
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

I Norge har vi 25 stedegne, viltlevende arter i orden rettvinger. De norske artene fordeler seg på to underordener: løvgresshopper (Ensifera, med familien Tettigoniidae (som av og til deles i fire familier)) og markgresshopper (Caelifera, med familiene Tetrigidae og Acrididae).

De ulike artene har svært forskjellige habitatkrav. Noen lever i svært tørre områder, som sandstrender og sandtak. Andre arter lever i tørrbakke- og engvegetasjon eller i tilknytning til busker og trær, og noen oppholder seg mye på nakne bergflater, strandenger eller myrer. Én art, sumpgresshoppe Stethophyma grossum, er vanligst i starrsumper ved vann og vassdrag. Artene på Rødlista 2021 har til felles at de i hovedsak oppholder seg på tørre steder med lite eller lav vegetasjon, som slåtteenger, sandstrender, tørrbakker og lyngheier.

Nymfestadiene likner mye på de voksne. De fleste artene har fullt utviklete vinger som voksne, men det forekommer en del arter med reduserte vinger, samt enkelte helt vingeløse. Mange av artene med vinger er likevel dårlige flygere og antas å ha relativt liten spredningsevne over større avstander. Et flertall av artene lever av plantekost, men enkelte arter er rovdyr, ofte med andre insekter på menyen. De innførte artene lever i hovedsak innendørs, eller i svært menneskepåvirkete habitater.

Kunnskapsgrunnlaget

Vi har generelt en grei oversikt over rettvingefaunaen i Norge. Flere publikasjoner har behandlet gruppen mer eller mindre utførlig (bl.a. Kvifte 1941, Knaben 1943, Fjellberg 1970, Gjerde 1991, Ottesen 1992). I tillegg har det kommet gode felthåndbøker på svensk og dansk (Denuel og Kindvall 1986, Nielsen 1996, 2000, Strid 2010). Det er imidlertid ikke så mange entomologer som har vært, eller er, spesielt opptatt av rettvinger i Norge, og kunnskapsoppbyggingen går derfor ganske sakte.

Avgrensninger og definisjoner

For rettvinger omfatter behandlingen fastlandsdelen av Norge. Av 32 kjente arter i Norge er 25 arter rødlistevurdert. Rettvinger har vanligvis kort generasjonstid (under ett år), og vurderingsperioden som brukes ved rødlistevurdering er 10 år etter IUCNs retningslinjer. Som ved tidligere rødlistevurderinger, er mange rettvinger vurdert til kategori livskraftig LC, da de har en utbredelse og bestandssituasjon som ikke kvalifiserer for rødlisting etter IUCNs kriterier. Sju arter er satt til kategori ikke egnet NA, ettersom de helt åpenbart er eller er antatt å være fremmede arter. Usikkerhet i areal- og bestandsestimater er fastsatt med bakgrunn i artens kjente forekomster, forekomst av tilgjengelig habitat og substrat, og ettersøkingsgrad.

Antall rødlistearter

Av 25 vurderte arter er fem (20 %) på Rødlista 2021: én art er vurdert til sterkt truet EN, tre til sårbar VU og én til nær truet NT.

Årsak til rødlisting

Alle artene er rødlistet etter B-kriteriet begrenset forekomstareal og/eller utbredelsesområde i kombinasjon med underkriteriene b(iii) pågående reduksjon i areal eller kvalitet på artens habitat, b(iv) antall lokaliteter eller delpopulasjoner, og/eller a(i) kraftig fragmentering av populasjonen. I hvilken grad disse kriteriene slår ut, avhenger til en viss grad av hvilken usikkerhet i forekomstareal som settes.

De fem rødlisteartene påvirkes av ulike faktorer. Opphør av tradisjonell slåtte- og beitedrift er årsak til rødlisting for noen arter, mens menneskelige forstyrrelser og habitatendringer i artenes foretrukne habitater (sandstrender, strandenger, kalkrike tørrbakker) er viktige faktorer for andre.

Endringer fra 2015 til 2021 

Kun to arter på Rødlista 2021 har samme status som i 2015: sandgresshoppe Platycleis albopunctata (EN) og klapregresshoppe Psophus stridulus (VU). Blåvingegresshoppe Sphingonotus caerulans, som sto som VU i 2015, går nå ut av listen og regnes som LC. Vortebiter Decticus verrucivorus har gått fra NT til VU, og to nye arter har kommet inn på listen: enggresshoppe Pseudochorthippus parallelus (VU) og slåttegresshoppe Chorthippus biguttulus (NT), da disse engtilknyttete artene åpenbart har blitt sjeldnere.

Ekspertkomité

Rettvinger er i forbindelse med denne rødlisten vurdert av Kjell Magne Olsen (leder) og Ole Jørgen Lønnve.

Takk

Kapitlet er delvis basert på teksten om rettvinger i Rødlista for arter 2010, skrevet av Lars Ove Hansen (og revisjoner foretatt av leder i 2015). Hansen har også bidratt med verdifull informasjon fra samlingene i Naturhistorisk museum i Oslo i forbindelse med Rødlista 2021.

Referanser

Denuel A og Kindvall O (1986). Sveriges vårtbitare och gräshoppor (Orthoptera). Fältbiologerna, 59 s.

Fjellberg A (1970). Contribution to the knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17: 107–108

Gjerde H (1991). Norges rettvinger. Insekt-Nytt 16: 15–20

Knaben N (1943). Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok, Naturvidenskapelig rekke 1943: 1–43

Kvifte G (1941). Om Orthoptera i Sør-Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift VI: 40–44

Nielsen OF (1996). Danmarks græshopper. Natur og Museum 35: 1–31

Nielsen OF (2000). De danske græshopper. Apollo Books, Stenstrup

Ottesen P (1992). Norges gresshopper. Norske insekttabeller 13

Strid T (2010). Gräshoppor i Sverige – en fälthandbok. Entomologiska Föreningen, Stockholm