Vurdering av stor myrfiol Viola epipsila Ledeb.

Stor myrfiol Viola epipsila vurderes som livskraftig (LC).

Det som inntil nå har vært regnet som stor myrfiol i Norge, består av to arter: V. epipsila s. str. (tidligere subsp. epipsila) i Sør- og Midt-Norge og noe mer spredt i Nord-Norge, og nordlig myrfiol V. epipsiloides (tidligere V. epipsila subsp. repens i alle fall i Troms og Finnmark. Det nordlige materialet avviker fra det sørlige både morfologisk i blad- og blomsterform og i jordstengelsystem. I tillegg er hybridfrekvensen med den beslektete arten myrfiol V. palustris svært ulik. Mens hybrider er vanlige i Sør- og Midt-Norge, er de nesten totalt fraværende i Troms og Finnmark. Thomas Marcussen (pers. medd.) opplyser at dette har en genetisk forklaring som også har taksonomiske konsekvenser. Både stor myrfiol og nordlig myrfiol er diploide (to kromosomsett) mens myrfiol er tetraploid (fire kromosomsett).

To av kromosomsettene hos myrfiol kommer fra stor myrfiol, ingen fra nordlig myrfiol, og dette gjør at myrfiolene kan krysse seg mye lettere i sør. Både stor myrfiol og nordlig myrfiol er forholdsvis vanlige i sine respektive deler av Norge, uten noen indikasjon på tilbakegang, og begge vurderes dermed som livskraftige. Nordlig myrfiol er ellers utbredt i Nord-Russland, Sibir, og i nordvestre Nord-Amerika. Se noe diskusjon hos Elven et al. (2013).